The Bible

 

Esekiel 1

Study

1 Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud.

2 På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført -

3 da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham.

4 Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.

5 Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse,

6 og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.

7 Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.

8 Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.

9 Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem.

10 Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.

11 Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer.

12 Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

13 Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.

14 Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt.

15 Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.

16 Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre.

17 Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk.

18 Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul.

19 Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig.

20 Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

21 Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

22 Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder.

23 Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.

24 Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger.

25 Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.

26 Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.

27 Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans;

28 likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte.

From Swedenborg's Works

 

Arcana Coelestia #1042

Study this Passage

  
/ 10837  
  

1042. 'I have given My bow in the cloud' means the state of a regenerate spiritual person, who is like a rainbow. Anyone may wonder that in the Word 'the bow in the cloud', or the rainbow, is taken as a sign of the covenant, for the rainbow is nothing else than something produced by the conversion of rays of sunlight in raindrops. It is a wholly natural phenomenon, unlike other signs of the covenant in the Church mentioned just above. But the fact that 'the bow in the cloud' represents regeneration and means the state of a regenerate spiritual person, nobody is able to know unless he is allowed to see and consequently know what exactly is involved. When spiritual angels, who have all been regenerate members of the spiritual Church, are in the next life manifested visibly as such, there appears around their head a rainbow so to speak. But the rainbows which appear accord completely with their state, and from this also their characters are recognized in heaven and in the world of spirits. The reason the likeness of a rainbow appears is that their natural things corresponding to spiritual present such visible shape. It is a conversion of spiritual light from the Lord within their natural things. These angels are those said to have been 'regenerated by water and the spirit' while celestial angels are those said to have been 'regenerated with fire'.

[2] In the case of; natural things, so that colour may be produced something dark and light, or black and white, is necessary. When rays of light from the sun fall on this, depending on the varying composition of the dark and light, or black and white, colours are produced from the modification of the inflowing rays of light. Some of those colours draw more, others less, on the dark and black, and some more, or less, on the light and white; and this is what gives rise to diversity of colour. Something comparable to this exists in spiritual things. In their case the intellectual side of the proprium, or falsity, constitutes 'the dark', and the will side of the proprium, or evil, which absorbs and extinguishes rays of light constitutes 'the black'. As for the 'light and white', these are the truth or good which a person imagines he does from himself, which reflects and casts back from itself the rays of light. The rays of light which fall on those things and so to speak modify them come from the Lord as the Sun of wisdom and intelligence; for the rays of spiritual light are no other and have no other source. It is because natural things correspond to spiritual that when in the next life that which is around a regenerate spiritual person is manifested visibly, there appears that which is similar to a bow in a cloud. This bow is a representation of the spiritual things present within his natural things. With the regenerate spiritual person an intellectual side of the proprium exists into which the Lord instills innocence, charity, and mercy. As is the person's reception of these gifts so is the appearance of his rainbow when manifested visibly - the more beautiful the more that the will side of his proprium has been taken away, disciplined, and reduced to a state of obedience.

[3] When the prophets had a vision of God, a bow as if in a cloud was also seen by them, as in Ezekiel's vision,

Above the firmament that was over the heads of the cherubim, in appearance like a sapphire stone, there was the likeness of a throne, and above the likeness of a throne, there was a likeness as it were of the appearance of a Man (Homo) upon it above. And I saw as it were the shape of coal burning bright, as the appearance of fire, within it round about from the appearance of His loins upwards. And from the appearance of His loins and downwards I saw as it were the appearance of fire, whose brightness was round about it, like the appearance of the bow when it is in the cloud on the day of rain; so was the appearance of brightness round about; this was the appearance of the likeness of the Glory of Jehovah. Ezekiel 1:26-28.

It may be clear to anyone that it was the Lord who was seen in this vision, and that on that occasion He represented heaven, for He Himself is heaven, that is, the All in all of heaven. He Himself is the 'Man' mentioned here, 'the throne' is heaven, 'the coal burning bright, as the appearance of fire, from the loins upwards' is the celestial element of love, 'the brightness of fire round about from the loins downwards, like the bow in the cloud' is the celestial-spiritual. In this way the celestial heaven, or heaven of celestial angels, was represented from the loins upwards, and the spiritual heaven, or heaven of spiritual angels, from the loins downwards. In fact the things that are below, from the loins down to the soles of the feet, mean in the Grand Man natural things. From this it is also clear that, when thus enlightened by spiritual light from the Lord, the natural things in man take on the appearance of 'the bow in the cloud'. The same appeased to John as well, see Revelation 4:2-3; 10:1.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.