Biblija

 

2 Mosebok 30

Studija

   

1 Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det.

2 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det.

3 Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

4 Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem.

5 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull.

6 Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig.

7 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den.

8 Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere.

9 I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det.

10 Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren.

11 Og Herren talte til Moses og sa:

12 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.

13 Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren.

14 Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.

15 Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv.

16 Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.

17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.

19 Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.

20 Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal ; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.

21 De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal ; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.

22 Og Herren talte til Moses og sa:

23 Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel

24 og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje.

25 Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være,

26 og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark

27 og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret

28 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke.

29 Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig.

30 Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester.

31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt.

32 På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder.

33 Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.

34 Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert.

35 Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig.

36 Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder.

37 Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig.

38 Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk.

   

Iz Swedenborgovih djela

 

Apocalypse Explained #1152

Proučite ovaj odlomak

  
/ 1232  
  

1152. And wine and oil signifies profaned worship from truths and goods that are from a celestial origin. This is evident from the signification of "wine," as being truth (of which presently); also from the signification of "oil," as being good from a celestial origin (See n. 375). "Wine" signifies truth from a celestial origin because it is here joined with "oil" which means good from that origin. For in this verse, as in the former, there are pairs, of which one signifies what belongs to truth, and the other what belongs to good, both from the same origin; and from this it follows that "wine" signifies truth from a celestial origin, because "oil" signifies good from that origin. That "wine" in the Word signifies truth or spiritual good may be seen above (n. 376); for truth from a celestial origin coincides with spiritual good. It is the same with oil; when the oil of holy anointing is meant, "oil" signifies the good of celestial love, but when the oil with which they anointed themselves on festal days is meant, it signifies the good of spiritual love.

(Continuation respecting the Athanasian Faith)

[2] It has been said above that it is a law of the Divine providence that man himself should compel himself; but this means that he should compel himself from evil, and does not mean that he should compel himself to good; for it is possible for man to compel himself from evil, but not to compel himself to good that in itself is good. For when a man compels himself to good and has not compelled himself from evil he does good from himself and not from the Lord, for he compels himself to it for the sake of self, or for the sake of the world, or for the sake of recompense, or from fear; and such good is not in itself good, because the man himself or the world or recompense is in it as its end, and not the good itself, thus neither the Lord; and it is love and not fear that makes good to be good. For example, to compel oneself to do good to one's neighbor, to give to the poor, to endow churches, to do what is righteous, thus to compel oneself to charity and truth before compelling oneself from evils and thereby removing them, would be like a palliative treatment by which the disease or ulcer is healed externally; or like an adulterer compelling himself to act chastely, or a proud man to act humbly, or a dishonest man to act honestly in external conduct.

[3] But when a man compels himself from evils he purifies his internal, and when that is purified he does good from freedom without compelling himself to do it; for so far as a man compels himself from evil so far he comes into heavenly freedom, and everything good that is in itself good is from that freedom, and to such good man does not compel himself. The appearance is that compelling oneself from evil and compelling oneself to good necessarily go together, but they do not. I know from the evidence of experience of many who have compelled themselves to do goods, but not from evils; and when such were explored it was found that evils from within clung to the goods, and in consequence their goods were like idols or images made of clay or dung; and it was said that such persons believe that God may be gained over by praise and gifts, even from an impure heart. Nevertheless, before the world a man may compel himself to goods without compelling himself from evil, since in the world he is rewarded for so doing; for in the world the external is regarded and rarely the internal; but before God it is not so.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.