Biblija

 

5 Mosebok 22

Studija

   

1 Dersom du ser din brors okse eller lam fare vill, skal du ikke dra dig unda; du skal føre dem tilbake til din bror.

2 Men dersom din bror ikke bor i nærheten av dig, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til dig, og de skal være hos dig, til din bror spør efter dem; da skal du gi ham dem tilbake.

3 Det samme skal du gjøre med hans asen og med hans klær og med alt hvad din bror har tapt - det som er kommet bort for ham, og som du finner; du har ikke lov til å dra dig unda.

4 Dersom du ser din brors asen eller okse ligge over ende på veien, skal du ikke dra dig unda; du skal hjelpe ham med å reise dem op.

5 En kvinne skal ikke ha mannsklær på sig, og en mann skal ikke klæ sig i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.

6 Når du på veien treffer på et fuglerede i et tre eller på jorden, med unger eller egg i, og moren ligger på ungene eller på eggene, da skal du ikke ta både moren og ungene;

7 du skal la moren flyve, men ungene kan du ta; da skal det gå dig vel, og du skal leve lenge.

8 Når du bygger et nytt hus, så skal du gjøre et rekkverk om taket, forat du ikke skal føre blodskyld over ditt hus om nogen faller ned derfra.

9 Du skal ikke så noget i din vingård, forat ikke hele avlingen, både det du har sådd, og frukten av vingården, skal hjemfalle til helligdommen.

10 Du skal ikke pløie med en okse og et asen for samme plog.

11 Du skal ikke gå med klær av ulikt tøi, ull og lin sammen.

12 Du skal gjøre dig dusker på de fire kanter av din kappe, som du dekker dig med.

13 Når en mann tar sig en hustru og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne

14 og skylder henne for skammelige ting og fører ondt rykte ut om henne og sier: Denne kvinne tok jeg til ekte og holdt mig nær til henne, men fant at hun ikke var jomfru,

15 da skal pikens far og mor ta tegnet på hennes jomfrudom og ha med sig ut til porten, til byens eldste.

16 Og pikens far skal si til de eldste: Jeg gav denne mann min datter til hustru, men nu har han fått uvilje mot henne,

17 og så skylder han henne for skammelige ting og sier: Jeg fant at din datter ikke var jomfru; men her er tegnet på min datters jomfrudom. Så skal de bre ut klædet for de eldste i byen.

18 Og de eldste i byen skal ta mannen og gi ham hugg

19 og ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han førte ondt rykte ut om en jomfru i Israel, og hun skal være hans hustru; han må ikke skille sig fra henne så lenge han lever.

20 Men var det sant, var piken ikke jomfru,

21 da skal de føre henne ut foran døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal stene henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel og drevet hor i sin fars hus; således skal du rydde det onde bort av din midte.

22 Når en mann gripes i å ligge hos en gift kvinne, så skal de begge , både mannen som lå hos kvinnen, og kvinnen selv; således skal du rydde det onde bort av Israel.

23 Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger hos henne,

24 så skal I føre dem begge ut til byens port og stene dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin næstes hustru; således skal du rydde det onde bort av din midte.

25 Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder fast på henne og ligger hos henne, da skal bare mannen som lå hos henne, .

26 Men piken skal du ikke gjøre noget, hun har ingen dødsskyld; for med denne sak har det sig på samme måte som når en overfaller sin næste og slår ham ihjel;

27 han traff den trolovede pike ute på marken, hun skrek, men der var ingen til å hjelpe henne.

28 Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og nogen kommer over dem,

29 da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever.

30 Ingen må ekte sin stedmor eller søke seng med henne.

   

Iz Swedenborgovih djela

 

Arcana Coelestia #6692

Proučite ovaj odlomak

  
/ 10837  
  

6692. 'And Pharaoh commanded all his people' means a general influx into factual knowledge opposed to the Church's truths. This is clear from the meaning of 'commanding' as an influx, dealt with in 5486, 5732, here a general influx since the command came from Pharaoh, who represents factual knowledge in general, 6015; and from the meaning of 'his people' as factual knowledge opposed to the Church's truths. The meaning of the Egyptians, to whom 'people' refers here, as factual knowledge has been demonstrated often, see 6638. The reason why factual knowledge opposed to the Church's truths is meant by 'the Egyptians' is that the representative forms and meaningful signs of the Ancient Church, a Church which had existed also among them, had been turned there into magic. For through the Church's representative forms and meaningful signs there was contact at that time with heaven. This contact existed among those who led lives filled with the good of charity, and among many it was open contact. Among those however who did not lead a good charitable life but acted in ways contrary to it, open contact sometimes existed with evil spirits who perverted all the Church's truths, and along with them destroyed all that was good, from which magic arose. This may also be recognized from the hieroglyphics among the Egyptians, who also used them in their sacred rituals. They used them as signs of spiritual things, and they used them to pervert Divine order.

[2] Magic is nothing else than the perversion of order; in particular it is the misuse of correspondences. If true order is to exist, goodness and truth as they emanate from the Lord must find acceptance in a person. When they do, true order is present in every particular aspect of the person's intentions and thoughts. But when they do not find acceptance in him as true order originating in the Lord requires and he instead believes that everything is a purposeless stream of events, or if anything does have purpose, that it is attributable to his own prudence, he perverts true order. For he makes use of what belongs to order solely for his own interests and not those of his neighbour, except insofar as his neighbour is favourably disposed towards him. This accounts for the astonishing fact that all who have become firmly convinced that everything is attributable to their own prudence and nothing at all to Divine providence are very much inclined towards magic in the next life, and also involve themselves in it as much as they can. This is especially so with those who, trusting in themselves and ascribing everything to their own prudence, have worked out many sly and cunning ways of gaining superiority over others. Once people like this have undergone judgement in the next life they are sent off to the hells of those who work magic. These hells are on the right on a level with the soles of the feet, a little way out in front and extending to a considerable distance; and the Egyptians are in the deepest ones. Here then is why 'Pharaoh', 'the Egyptians', and 'Egypt' mean factual knowledge opposed to the Church's truths.

[3] To prevent therefore any further perversion of the Church's representative forms and meaningful signs into forms of magic, the Israelite people were selected, and among them the Church's representative forms and meaningful signs were to be re-established. The nature of this people was such that it could not create magic out of them, for they were interested solely in external things and had no belief in anything internal, let alone anything spiritual. Among people like this no magic can arise such as existed among the Egyptians.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.