ბიბლია

 

Hoseas 13

Სწავლა

   

1 Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

12 Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

15 For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

   

სვედენბორგის ნაშრომებიდან

 

Arcana Coelestia # 7678

შეისწავლეთ ეს პასაჟი.

  
/ 10837  
  

7678. 'And Moses stretched out his rod over the land of Egypt' means exercising the power of God's truth over the entire natural of the molesting ones. This is clear from the meaning of 'stretching out the rod' as an exercising of power, dealt with above in 7673; from the representation of 'Moses' as God's truth, dealt with in 6752, 7010, 7014, 7382; and from the meaning of 'the land of Egypt' as the natural of those who molest, dealt with above in 7674. The Divine power which is described by 'the hand of Moses' is the power of God's truth. All power belongs to truth, see 3091, 5623, 6344, 6423, 6948; indeed the power that Divine Truth going forth from Divine Goodness possesses is such that it has created all things throughout the universe. That Truth is meant by 'the Word' in John,

In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. All things were made through Him. John 1:1, 3.

This explains why miracles were performed through Moses, for 'Moses' represents Divine Truth. Most people think that the Word or Divine Truth is merely what Jehovah has spoken and what He commands so to be done - this and nothing more. But in fact it is the Essential Being itself (Ipsum Essentiale), the source from which all things exist and the means by which they are kept in existence. That Essential Being (Esse) which emanates from Him and, arising from it, the Coming-into-Being (Existere) of all things is what is meant by Divine Truth. Some light on all this can be gained by considering the angels. From them emanates a sphere of charity and faith which is clearly perceptible and which also produces wondrous effects. From these one may form some idea of Divine Truth which emanates from the Lord's Divine Goodness.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.