Biblija

 

Hoseas 12

Studija

   

1 Efra'im har omringet mig med løgn, og Israels hus med svik; og Juda er ennu gjenstridig mot Gud, mot den trofaste Hellige.

2 Efra'im higer efter vind, han jager efter østenvær; hele dagen dynger han op løgn og ødeleggelse; de inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypten.

3 Herren har trette med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans ferds skyld, betale ham efter hans gjerninger.

4 I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud.

5 Han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad ham om nåde; i Betel møtte han ham, og der talte han med oss.

6 Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navn han skal kalles med.

7 Og du - til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud!

8 I Kana'ans* hånd er det falsk vekt; å gjøre urett er hans lyst. / {* Israel lignes med det kana'anittiske handelsfolk.}

9 Og Efra'im sier: Ja, jeg er blitt rik, har vunnet mig gods; men i alt mitt strev skal ingen kunne finne nogen urett - nogen synd.

10 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land; jeg vil ennu la dig bo i telt likesom i høitidsdagene.

11 Jeg har talt til profetene, og jeg har latt dem se syner i mengde, og gjennem profetene har jeg talt i lignelser.

12 Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli rent til intet; har de ofret okser i Gilgal, så skal og deres altere bli som stenrøser langsmed markens furer.

13 Jakob flyktet til Arams land*, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han får. / {* d.e. Mesopotamia.}

14 Men ved en profet førte Herren Israel op fra Egypten, og ved en profet voktet han det.

15 Efra'im har vakt bitter harme; derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham.

   

Iz Swedenborgovih djela

 

Apocalypse Revealed #321

Proučite ovaj odlomak

  
/ 962  
  

321. And the name of him who sat on it was Death, and Hell followed with him. This symbolizes the extinction of spiritual life and thus damnation.

Death here symbolizes spiritual death, which is the extinction of spiritual life. And Hell symbolizes damnation, which results from that death.

Everyone from creation and so from birth has, indeed, spiritual life, but that life is extinguished when the person denies God, the sanctity of the Word, and eternal life. He extinguishes it in his will, but it remains in his intellect, or rather, in his ability to understand. This is what distinguishes the human being from animals.

Since death symbolizes the extinction of spiritual life, and hell the resulting damnation, therefore death and hell are mentioned together in several places, as in the following:

From the hand of hell I will redeem them; I will free them from death. O death, I will be your plague! O hell, I will be your destruction! (Hosea 13:14)

The cords of death surrounded me... The cords of hell surrounded me; the snares of death came to meet me. (Psalms 18:4-5, cf. 116:3)

Like sheep they are set for hell; death shall be their shepherd...; hell shall be their home. But God will redeem my soul from the hand of hell... (Psalms 49:14-15)

I have the keys of hell and death. (Revelation 1:18)

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.