बाइबल

 

1 Mosebok 7

पढाई करना

   

1 sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

23 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

   

स्वीडनबॉर्ग के कार्यों से

 

Arcana Coelestia #813

इस मार्ग का अध्ययन करें

  
/ 10837  
  

813. That these words mean the point at which the Most Ancient Church finally came to an end, and that 'a hundred and fifty' means that which is both a finishing point and a starting point, cannot be confirmed so easily from the Word as the more simple numbers can which occur frequently. Nevertheless the matter is clear from the number fifteen, dealt with above at verse 20. Fifteen means so few as to be hardly any. This meaning applies all the more to the number 'a hundred and fifty', which is the product of fifteen multiplied by ten, which means remnants. Multiplying fractions, such as a half, a quarter, or a tenth, produces smaller fractions still, till at length there is practically nothing, and then the end or finishing point has been reached. The same number occurs in Chapter 8:3 below where it is said that the waters retreated at the end of a hundred and fifty days. There the meaning is similar. Numbers in the Word have to be understood abstractedly - quite apart from the sense of the letter, for as stated and shown already, they have been included merely to produce the flow of historical events that belongs to the sense of the letter. For example, when seven occurs it means that which is holy - quite abstractedly from periods of time or measurements which it is normally used to quantify. Indeed angels, who perceive the internal sense of the Word, know nothing whatever about periods of time or measurements, let alone what a specific number denotes. Yet they understand the Word completely when it is being read by man. Consequently when a number occurs anywhere at all they cannot possibly have the idea of any numerical value, only of the real thing meant by the number. Likewise in the present context they understand by this number the point at which the Most Ancient Church finally came to an end, and in verse 3 of the next chapter the starting point of the Ancient or new Church.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.