1
Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. / {* kanskje melodien.}
2
Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.
3
Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.
4
Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!
5
Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.
6
Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.
7
Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.
8
Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
9
Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.
10
Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.
11
Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,
12
og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.
13
Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.
14
Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.
15
I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.
16
De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.
17
I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.
18
Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.