Die Bibel

 

1 Mosebok 8

Lernen

   

1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

15 Da talte Gud til Noah og sa:

16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #862

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

862. That 'it happened at the end of forty days' means the duration of the former state, and the beginning of the one that followed, is clear from the meaning of 'forty', see 730, where, the subject being temptation, the phrase 'forty days and forty nights' was used, which meant the duration of temptation. Here, since the subject is the state following temptation, 'forty days' is mentioned but not forty nights. The reason is that charity now starts to appear, which in the Word is compared to the day and is called the day. Faith however which precedes but has not yet been so joined to charity is compared to the night and is called the night, as in Genesis 1:16, and elsewhere in the Word. Faith is also called 'the night' in the Word because it receives its light from charity, just as the moon does from the sun. Faith is therefore also compared to the moon and is called the moon; and love or charity is compared to the sun and is called the sun. 'Forty days', or the duration of time meant by them, refers both to the things that precede and to those that follow; hence the statement 'at the end of forty days', which accordingly means both the duration of the previous state, and the beginning of the one being described now. This then begins the description of the second state following temptation of the member of this Church.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.