Die Bibel

 

1 Mosebok 7

Lernen

   

1 sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

23 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #794

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

794. 'And the waters grew stronger and stronger over the earth' means that persuasions of falsity increased in this way. This is clear from what has been stated and shown just above about waters, namely that 'the waters of the flood' or inundations means falsities. Here since falsities, or persuasions of falsity, increased still more it is said that 'the waters grew stronger and stronger', which in the original language is the superlative degree. Falsities are false assumptions and persuasions of falsity, which increased enormously among the people before the Flood, as is clear from what has been stated concerning them already. Persuasions increase enormously when people immerse truths in evil desires, that is, make those truths support self-love and love of the world. Indeed in those circumstances they pervert those truths, and in a thousand ways force them to agree. For what person is there who, having adopted a false assumption, or made one for himself, does not confirm it from the many facts he knows, even indeed from the Word? Is there any heresy which does not in like manner take hold of confirmatory ideas, and which does not force things that do not agree, and in different ways explain and distort them so that they disagree no longer?

[2] Take for example someone who adopts the assumption that faith alone saves without the good works of charity. Can he not weave an entire system of doctrine from the Word and yet not care in the slightest, not even pay attention to, or indeed notice what the Lord has said about a tree being known by its fruit, and about the tree that does not bear good fruit being cut down and thrown into the fire, Matthew 7:16-20; 12:33? What could be more appealing than living after the flesh and at the same time being saved by merely knowing what is true and not having to perform any good action at all? Every evil desire which a person fosters constitutes the life of his will, and every false assumption or persuasion constitutes the life of his understanding. The life of his will and that of his understanding make one when truths, or doctrinal matters concerning faith, are immersed in evil desires. Everybody in this way forms a soul for himself so to speak, and of such a nature does his life become after death. Consequently nothing is of greater importance to man than knowing what the truth is. When he knows what the truth is, and knows it so well that it cannot be perverted, it cannot then be steeped in evil desires and have deadly effect. What more ought anyone to have at heart than his life which lasts for ever? If he destroys his soul during his lifetime, does he not destroy it for ever?

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.