Die Bibel

 

1 Mosebok 6

Lernen

   

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

2 Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.

9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #588

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

588. The Lord is referred to as repenting and grieving in heart however because all human mercy seems to involve those feelings. Consequently as is the case many times elsewhere in the Word, the manner of speaking here is in accordance with the outward appearance. Nobody can know what the Lord's mercy is, for it infinitely transcends all human understanding. But one does know what human mercy is; it is repenting and grieving. And unless a person grasps the idea of mercy from some different feeling whose nature he knows, he can have no possible conception of it and so cannot learn anything about it. This is the reason why human characteristics are frequently attributed to Jehovah, or the Lord - for example, that Jehovah or the Lord punishes, leads into temptation, destroys, and burns with anger, when in fact He never punishes anybody, never leads anybody into temptation, never destroys anybody, and never burns with anger. Now seeing that such things are attributed to the Lord, repentance and grief may be attributed as well, for the attribution of the one follows on from that of the other, as is quite clear from the following places in the Word:

[2] In Ezekiel,

My anger will be accomplished, I will make My wrath die down again, and I will repent. Ezekiel 5:13.

Here, because 'anger' and 'wrath' are attributed to Him, 'repenting' is attributed as well. In Zechariah,

As I thought to do Evil when your fathers provoked Me to anger, said Jehovah Zebaoth, and I did not repent, so again I will think in these days to do good to Jerusalem and to the house of Judah. Zechariah 8:14-15.

Here it is said that Jehovah 'thought to do evil', when in fact He never thinks to do evil to anyone, but good to every single human being. And when Moses sought to placate the face 1 of Jehovah, Turn from the heat of Your anger, and repent over the evil of Your people. And Jehovah repented over the evil which He said He would do to His people. Exodus 32:12, 14.

Here also the heat of anger, and consequently repentance, is ascribed to Jehovah. In Jonah,

The king of Ninevah [said], Who knows, God may turn and repent, and turn from the heat of His anger, and we shall not perish! Jonah 3:9.

Here similarly 'repentance' is attributed to Him because 'anger' is also.

[3] In Hosea,

My heart has turned within Me, and at the same time My repentings have been kindled; I will not execute the heat of My anger. Hosea 11:8-9.

Here 'repentings having been kindled', said of the heart, is similar in meaning to 'He was grieved in heart'. 'Repentings' clearly stands for abundant mercy. Similarly in Joel,

Return to Jehovah your God, for He is gracious and merciful, long-suffering, abounding in mercy, and repenting of evil. Joel 2:13.

Here again 'repenting' quite clearly means mercy. In Jeremiah,

It may be they will listen and every man turn from his evil way, that I may repent of the evil. Jeremiah 26:3.

'Repent' stands for having mercy. In the same prophet,

If that nation turns from its evil, I will repent of the evil. Jeremiah 18:8.

Here also 'repenting' stands for having mercy on them if only they would turn back, for it is man who turns the Lord's mercy away from himself. It is never the Lord who turns it away from man.

Fußnoten:

1. literally, the faces

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.