Die Bibel

 

1 Mosebok 3

Lernen

   

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?

2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;

3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I .

4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke ;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.

7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?

12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!

23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #784

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

784. The implications of 'Jehovah closed the way behind him' meaning that man no longer had the kind of communication with heaven that the member of the celestial Church had had are as follows: The state of the Most Ancient Church was such that men had an inward communication with heaven, and so by way of heaven with the Lord. They were governed by love to the Lord, and people who are governed by love to the Lord are like angels, the only difference being that they are clothed with a [physical] body. Their interiors were unconcealed and lay open all the way from the Lord. But it was different with this new Church. It was governed not by love to the Lord, but in and through faith, by charity towards the neighbour. They could not have, as the most ancient people had, any inward communication, only external. It would take too long however to discuss the nature of these two kinds of communication. Everybody has a communication of some kind, including the wicked, through the angels residing with them, though there are different degrees of it, from fairly close to quite remote. Without it a person could not exist. The degrees of communication are unending. A spiritual man cannot possibly have the kind of communication that a celestial man has, the reason being that the Lord dwells in love, and less so in faith. This is what the present statement means about Jehovah closing the way behind him.

[2] Since those times heaven has never been open in the way it was for the member of the Most Ancient Church. Many people in later times have indeed talked to spirits and angels - for example, Moses, Aaron, and others - but they did so in a completely different way. This, in the Lord's Divine mercy, will be dealt with later on. The reason why heaven has been closed is a very deep arcanum, as also is the reason why it is so closed nowadays that no one knows even of the existence of spirits, let alone that angels are residing with him. He imagines that when he is not with fellow men in the world and when thinking all by himself he is completely alone. In fact however he is constantly in the company of spirits who observe and perceive very accurately what a person is thinking and what he intends and devises, as accurately and clearly as if this manifested itself for all the world to see. Of this man is not at all directly conscious, so closed is heaven to him. Nevertheless it is utterly true. The reason he is not conscious of it is that if heaven were not in this way closed to him at a time when faith is non-existent with him, still less the truth of faith, and charity even less, he would stand in very great danger. This was the meaning also of Jehovah God's casting man out and causing cherubim to dwell at the east end of the Garden of Eden, with a flaming sword turning about to guard the way to the tree of life, 1 dealt with already in Chapter 3:14. See also 301-307.

Fußnoten:

1. literally, of lives

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.