Die Bibel

 

1 Mosebok 28

Lernen

   

1 Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.

2 Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!

3 Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,

4 han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!

5 Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til ebekka, Jakobs og Esaus mor.

6 Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru -

7 og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,

8 og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,

9 så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.

10 Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.

11 Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.

12 Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.

13 Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.

14 Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

15 Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.

16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.

17 Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.

18 Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.

19 Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.}

20 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,

21 og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,

22 og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #3739

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

3739. 'Will be God's house' means the Lord's kingdom as it exists in the ultimate degree of order where higher things are accommodated as in their own house. This too is clear from what has been stated above in 3720, where also the same words occur, and in addition from what has been stated in 3721. The implications of this - that higher things are accommodated in the ultimate degree of order as in their own house - are as follows: The Lord has so ordered things that higher ones flow into lower ones, where they present a general image of themselves. Those higher things are therefore present all together within a certain form that is a general one, and so exist there in an order that begins from what is Highest, that is, from the Lord. Consequently the closest image of the Lord is the inmost heaven, which is the heaven of innocence and peace where those who are celestial dwell. Being closest to the Lord, this heaven is called His likeness. The second heaven, that is to say, the one that comes below, and exists in a lower degree, is the Lord's image, for the things that exist in the higher heaven present themselves all together, in some general form, in that second heaven. And the last heaven, which in turn comes below the second, stands in a similar relationship to it, for the particular and the specific entities of the heaven directly above it flow into that heaven and there present themselves in a general form that corresponds to what is above it.

[2] A similar situation exists with man, in that he has been created and formed in such a way that he resembles the three heavens. That which is inmost in him flows in a similar way into that which is lower, and this in a similar way flows into what is lowest or last. The natural and bodily degree is established by such an influx and coming together of higher things within lower ones, and at length within those that are last ones. In this way the latter are linked to Him who is First, and but for this link with Him that which is last in order could not continue to exist for one single moment. This shows what is meant by the statement that higher things are accommodated in the ultimate degree of order as in their own house. Whether you speak of higher and lower or of interior and exterior things it amounts to the same, since by man interior things are seen as those that are higher; and this is why he places heaven on high when in fact it is something internal.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.