Die Bibel

 

1 Mosebok 23

Lernen

   

1 Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår.

2 Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara.

3 Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa:

4 Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne!

5 Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham:

6 Høross, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i.

7 Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn,

8 og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn,

9 at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted.

10 Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte AbrahamHets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa:

11 Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der!

12 Da bøide Abraham sig for landets folk,

13 og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der!

14 Da svarte Efron Abraham og sa til ham:

15 Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde!

16 Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel.

17 Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet

18 Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by.

19 Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land.

20 Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #2960

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

2960. 'What is that between me and you?' means that he gave his assent yet still wished to achieve it by himself, that is to say, to be prepared or reformed. This becomes clear from the sense of the letter when applied to the internal sense in which reformation is the subject. Above, Ephron said, 'The field I give to you, and the cave that is in it I give to you' verse 11, and by this was meant their will to prepare themselves as regards those things that constitute the Church and faith, that is, to reform themselves. For the first state of those who are being reformed is such, see 2946; but when they are more advanced in cognitions of truth or faith, they have entered their second state. Then they do indeed give assent, yet they still wish to achieve it by themselves. It is this state which is dealt with in this verse, while the third state when they believe that their reformation is effected by the Lord will be described next.

[2] The reason these people are such at first has been stated above in 2946. But when they become more advanced in cognitions of truth or faith they do indeed acknowledge that their reformation is effected by the Lord, yet they still wish to achieve it by themselves. One reason for this is that the cloud of ignorance is dispersed only gradually; another is that it takes time for truth to be corroborated; and another is that the perfection of good comes with the acquisition of cognitions of truth. Good itself that has truth implanted in it leads people not only to acknowledge but also to believe that reformation comes from the Lord. This state is the third, and a fourth follows it, that is to say, a state when they perceive that it comes from the Lord. Few however attain it during their lifetime since it is an angelic state; but those who are regenerate do attain it in the next life. From this it is evident that in the internal sense here the member of the spiritual Church is described - the nature of his state when he has yet to develop, the nature of it when he starts to develop, and at length when he has developed.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.