Die Bibel

 

1 Mosebok 2

Lernen

   

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig .

18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

True Christianity #470

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 853  
  

470. We Are Not Life, but We Are Vessels for Receiving Life from God

There is a generally held belief that there is life in us, that it belongs to us, and that therefore we are not only vessels for receiving life but we ourselves are life. This common belief derives from the way things appear to be, because we are alive, that is, we sense, think, speak, and act completely as if we had autonomy. Therefore the statement that we are not life, but are vessels for receiving life, cannot help but seem like something completely unheard of before, or like a paradox that goes against our sense-oriented thinking because it goes against the way things appear to be. I have blamed this misleading belief on the way things appear to be - the belief that we are in fact life, and therefore that life has been created as part of us and grafted onto us from birth. But the real reason for this misleading belief (which is based on the way things appear to be) is that many people today are earthly, and few are spiritual. The earthly self makes judgments based on appearances and resulting false impressions, when in fact these run directly counter to the truth, which is that we are not life but are vessels for receiving life.

[2] The fact that we are not life but are vessels for receiving life from God is demonstrated by the following clear points of evidence: All things that have been created are intrinsically finite. Human beings, because they are finite, could only have been created from finite things. Therefore in the Book of Creation it says that Adam was made from the ground and its dust [Genesis 2:7; 3:19]. In fact, he was named for the ground, since "Adam" means the soil of the earth. And every human being actually consists of nothing other than types of materials that are in the earth or are in the atmosphere from the earth. The elements that are in the atmosphere from the earth we absorb through our lungs and through the pores all over our bodies; we absorb the denser substances through foods made up of earthly elements.

[3] As for the human spirit, however, that too has been created from things that are finite. What is the human spirit but a vessel for the life that the mind possesses? The finite things of which it is made are spiritual substances. These substances exist in the spiritual world, but they have also been incorporated into our earth in a hidden way. If these spiritual substances were not present within material substances, seeds would not be loaded with hidden instructions and would not miraculously develop, without deviation, from the first shoot all the way to the production of fruit and new seeds. Worms would not be generated from emanations from the ground and from the gases exuded by plants with which the atmosphere is saturated.

[4] It is unreasonable to think that the Infinite could create anything other than what is finite; and that human beings, because they are finite, are anything other than forms that the Infinite is able to bring to life from the life he has within himself. Indeed, this is what is meant by the following: "Jehovah God formed the human being, the dust from the earth, and breathed into his nostrils the breath of life" (Genesis 2:7). Because God is infinite, he is life in itself. This life is not something he can create and then transfer into a human being - that would make the human being God. The serpent or Devil, and from him, Eve and Adam, had the insane thought that this had actually happened. This is why the serpent said, "On the day you eat some of the fruit of this tree, your eyes will be opened and you will be like God" (Genesis 3:5).

[5] At the end of the earliest church, when it came to its final close, people latched onto the dreadful conviction that God had transfused and transferred himself into human beings. I know so because I have heard it from their own mouths. On account of their horrendous belief that they are gods, they remain profoundly hidden in an underground chamber. No one can get near it without collapsing as a result of inner dizziness. (The fact that Adam and his wife mean and describe the earliest church was made known under the previous heading [466].)

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.