Die Bibel

 

1 Mosebok 15

Lernen

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #6858

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

6858. 'To the place of the Canaanite and the Hittite' means the region occupied by evils that arise from falsities. This is clear from the representation of 'the Canaanites' as evils that arise from the falsities of evil, dealt with in 4818; and from the representation of 'the Hittites' as falsities from which evils arise, dealt with in 2913. By the nations in the land of Canaan that are listed here as well as in other places, such as Genesis 15:18-19; Exodus 23:23, 28; 33:2; 34:11; Deuteronomy 7:1; 20:17; Joshua 3:10; 24:11; Judges 3:5, are meant all kinds of evil and falsity. What one should understand by a region occupied by evils that arise from falsities, and also by all the other kinds of evil and falsity, must be stated. Before the Lord's Coming into the world evil genii and spirits occupied the entire region of heaven to which those who were spiritual were subsequently raised. For before the Lord's Coming a large part of those kinds of beings were freely prowling about and molesting the good, especially spiritual people who were on the lower earth. But after the Lord's Coming they were all thrust down into their own hells, and that region was liberated and given as an inheritance to those who belonged to the spiritual Church. I have often noticed that as soon any place is abandoned by good spirits it is occupied by evil ones, but that the evil spirits are driven out of it; and that once they have been driven out it is handed over again to those who are governed by good. The reason for this is that those from hell have a constant burning desire to destroy the things of heaven, in particular those things that are their opposites. Consequently when some place is abandoned, then because it is unprotected it is instantly occupied by the evil. This, as has been stated, is what one should understand specifically by a region occupied by evils and falsities, which is meant by the place inhabited by the nations who were to be driven out. This together with the things mentioned above in 6854 is a deep mystery which cannot be known about without revelation.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.