Die Bibel

 

1 Mosebok 10

Lernen

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #2504

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

2504. And he sojourned in Gerar. That this signifies instruction thence in the spiritual things of faith, is evident from the signification of “sojourning,” as being to be instructed (see n. 1463, 2025); and from the signification of “Gerar,” as being what is spiritual of faith. Gerar is named in several places in Genesis (as chapter 10; 26:1, 6, 17, 20, 26); and in these it signifies faith, and this for the reason that Gerar was in Philistia; and by “Philistia” is signified the mere memory-knowledge of the knowledges of faith (see n. 1197, 1198); and it was Gerar where the king of the Philistines dwelt. Hence it is that faith itself is signified by “Gerar” (n. 1209); and by the “king of Gerar,” the truth itself of faith; for “king” in the internal sense is truth (n. 1672, 2015, 2069). Thus by “Abimelech” is signified the doctrine of faith, concerning which in what follows.

[2] In general there are intellectual things of faith, rational things of faith, and memory-knowledges of faith. They thus proceed in their order from interiors to exteriors. The things of faith which are inmost are called intellectual; those which proceed from them or thence are the rational things of faith; and those which proceed again from these are the memory-knowledges of faith. They are-to use the language of the learned-as prior to posterior, or what is the same, as higher to lower, that is, as interior to exterior. It indeed appears to man as if the memory-knowledge of faith were first, and that the rational then came forth from it, and at length the intellectual; and this for the reason that man advances in this way from his childhood. Nevertheless, although man is not aware of it, the intellectual flows in continually into the rational, and this into the faculty of knowing; 1 but in childhood obscurely, in adult age more evidently, and at last in full light when the man has been regenerated. Then it is apparent that this is the order, and still more fully in the other life (see n. 1495). All these are called “spiritual things;” which are distinguished in this way into degrees, and succeed one another in such an order. The spiritual things of faith are all the truths which are from good, that is, from a celestial origin. Whatever is derived from the celestial is a spiritual thing of faith.

Fußnoten:

1. See n. 1901 at the end as compared with n. 1902. [Reviser.]

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.