Die Bibel

 

1 Mosebok 10

Lernen

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

Aus Swedenborgs Werken

 

Arcana Coelestia #1195

studieren Sie diesen Abschnitt

  
/ 10837  
  

1195. That “Mizraim” or “Egypt” is memory-knowledge, was shown at verse 6 of this chapter. That “Ludim, Anamim, Lehabim, and Naphtuhim” are so many rituals which are merely memory-knowledges, is evident from what has just been stated. Those are said to have rituals which are merely memory-knowledges, who explore spiritual and celestial things by means of reasonings, and thereby devise a worship for themselves. The rituals of this worship, being from reasonings and memory-knowledges, are called rituals of memory-knowledge [ritualia scientifica], 1 wherein there was nothing spiritual and celestial, because they were from themselves. Hence came the idols of Egypt, and its magic. And because their rituals were from this origin, they totally rejected, nay, loathed and hated, the rites of the Ancient Church, as is evident from what is said in Genesis 43:32; 46:34; Exodus 8:22. Because these things are signified, they are said to be begotten of Mizraim, or of Egypt, that is, of memory-knowledges; and as their memory-knowledges were diverse, the derivative rituals also became different. These diversities, in general, are signified by so many nations. That such things are meant by the Ludim, or Lydians, appears in Jeremiah:

Egypt riseth up like the river, and like the rivers the waters are troubled; and he saith, I will rise up, I will cover the earth, I will destroy the city and the inhabitants thereof. Come up, ye horses, and rage, ye chariots, and let the mighty come forth, Cush and Put, that handle the shield, and the Lydians, that handle and bend the bow (Jeremiah 46:8-9).

The “rivers of Egypt” here are diverse memory-knowledges which are false; “to go up and cover the earth” is to enter into the things that pertain to the church or to faith by means of memory-knowledges; “to destroy the city” is to destroy truths; “Cush and Put” are knowledges; “the Lydians” are the rituals of memory-knowledge spoken of above; “to handle and bend the bow” is to reason.

Fußnoten:

1. These Ritualia scientifica were evidently sacred rites that were so framed as to be the formal expressions of the learning of the nations in question, which learning consisted in a mere memory-knowledge of the correspondences and spiritual truths known in the Ancient Church. It is impossible to render the phrase into satisfactory English without a circumlocution. “Scientific rituals,” the usual rendering, is ludicrously misleading. [Reviser.]

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.