1
Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
2
Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
3
Da sa Moses til Aron : Dette var det Herren talte om da han sa : På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde.
4
Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!
5
Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt.
6
Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær , forat I ikke skal dø , og forat han* ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre , hele Israels hus , skal gråte over denne brand som Herren har optendt. / {* Herren .}
7
Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt , forat I ikke skal dø ; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa .
8
Og Herren talte til Aron og sa :
9
Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt , forat I ikke skal dø - det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt -
10
så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent ,
11
og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses .
12
Så sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar, som ennu var i live: Ta det matoffer som er tilovers av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret; for det er høihellig.
13
I skal ete det på et hellig sted , for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; således er det mig befalt.
14
Og svinge-brystet og løfte-låret skal I ete på et rent sted , du og dine sønner og dine døtre med dig; for det er gitt dig og dine barn som eders fastsatte del av Israels barns takkoffer.
15
Løfte-låret og svinge-brystet skal de bære frem sammen med ildofferfettstykkene og svinge dem for Herrens åsyn; og det skal være din og dine barns fastsatte del til evig tid, således som Herren har befalt.
16
Da nu Moses spurte efter syndoffer-bukken, viste det sig at den var opbrent; da blev han vred på Eleasar og Itamar, Arons sønner som ennu var i live, og han sa :
17
Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted ? Det er jo høihellig, og han har gitt eder det forat I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn.
18
Blodet blev jo ikke båret inn i helligdommen; derfor skulde I ha ett kjøttet på det hellige sted, således som jeg har befalt.
19
Da sa Aron til Moses : De har jo idag ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og enda er slik en ulykke* hendt mig. Om jeg nu hadde ett syndoffer idag, skulde da det ha vært godt i Herrens øine? / {* 3MO 10, 1-5.}