Bible

 

4 Mosebok 31

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.

3 Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;

4 tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.

5 Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.

6 Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

7 Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.

8 Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og ekem og Sur og Hur og eba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.

9 Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.

10 Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.

11 Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,

12 og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

13 Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.

14 Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

15 Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?

16 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

17 Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

19 Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .

20 Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.

21 Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:

22 Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

23 alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.

24 Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.

25 Og Herren sa til Moses:

26 Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

27 Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.

28 Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.

29 Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

30 Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

31 Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

32 Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen

33 og av storfe to og sytti tusen

34 og av asener en og seksti tusen.

35 Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

36 Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,

37 så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,

38 og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,

39 og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,

40 og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.

41 Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

42 Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

43 den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre

44 og av storfe seks og tretti tusen

45 og av asener tretti tusen og fem hundre

46 og av mennesker seksten tusen.

47 Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

48 Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses

49 og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.

50 Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.

51 Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.

52 Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.

53 Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.

54 Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 901

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

901. That the “seven and twentieth day” signifies what is holy, is evident from what has just been said, since it is composed of three multiplied by itself twice. Three multiplied by itself is nine, and nine multiplied again by three is twenty-seven. In “twenty-seven” therefore three is the ruling number. Thus did the most ancient people compute their numbers, and understood by them nothing but actual things [res]. That “three” has the same signification as “seven” is evident from what has been just said. There is a hidden reason why the Lord rose on the third day. The Lord’s resurrection itself involves all holiness, and the resurrection of all, and therefore in the Jewish Church this number became representative, and in the Word is holy; just as it is in heaven, where no numbers are thought of, but instead of “three” and “seven” they have a general holy idea of the resurrection and of the coming of the Lord.

[2] That “three” and “seven” signify what is holy, is evident from the following passages in the Word.

In Moses:

He that toucheth the dead shall be unclean seven days; the same shall expiate himself therefrom on the third day, and on the seventh day he shall be clean; but if he expiate not himself on the third day, on the seventh day he shall not be clean. He that toucheth one slain with a sword, or a dead body, or a bone of a man, or a grave, shall be unclean seven days; the clean shall sprinkle upon the unclean on the third day, and on the seventh day; and on the seventh day he shall expiate him, and he shall wash his clothes, and bathe himself in water, and shall be clean at even (Numbers 19:11-12, 16, 19).

That these things are representative, or that the outward things signify internal ones, is very evident, as that one would be unclean who had touched a dead body, one slain, a bone of a man, a grave. All these things signify in the internal sense things proper to man, which are dead and profane. So also the washing in water and being clean at even were representative, and also the third day and the seventh day, which signify what is holy because on those days he was to be purified and would thus be clean.

[3] In like manner concerning those who returned from battle against the Midianites:

Encamp ye without the camp seven days; whosoever hath slain a soul, and whosoever hath touched one slain, ye shall expiate yourselves on the third day and on the seventh day (Numbers 31:19).If this were but a ritual, and the third day and the seventh were not representative and significative of holiness, or of expiation, it would be a dead thing, like that which is without a cause, and like a cause without an end, or like a thing separated from its cause, and this cause from its end, and thus in no way Divine. That the “third day” was representative, and thus significative, of what is holy, is very evident from the coming of the Lord upon Mount Sinai, for which it was thus commanded:

And Jehovah said unto Moses, Go unto the people, and sanctify them today and tomorrow, and let them wash their garments, and be ready against the third day; for on the third day Jehovah will come down in the sight of all the people upon Mount Sinai (Exodus 19:10-11, 14-15).

[4] For a similar reason Joshua crossed the Jordan on the third day:

Joshua commanded, Pass through the midst of the camp, and command the people, saying, Prepare you victuals, for within three days ye are to pass over this Jordan, to go in to inherit the land (Joshua 1:11; 3:2).

The crossing of the Jordan represented the introduction of the sons of Israel, that is, of those who are regenerate, into the kingdom of the Lord; Joshua, who led them in, represented the Lord; and this was done on the third day. Because the third day was holy, as was the seventh, it was ordained that the year of tithes should be the third year, and that then the people should show themselves holy by works of charity (Deuteronomy 26:12-15); the “tithes” represented remains, which because they are of the Lord alone, are holy. That Jonah was three days and three nights in the bowels of the fish (Jonah 1:17) manifestly represented the burial and resurrection of the Lord on the third day (Matthew 12:40).

[5] That “three” signifies that holy thing is evident also in the Prophets, as in Hosea:

After two days will Jehovah revive us; on the third day He will raise us up, that we may live before Him (Hosea 6:2),where also the “third day” plainly denotes the coming of the Lord and His resurrection.

In Zechariah:

It shall come to pass that in all the land two parts therein shall be cut off and expire, but the third shall be left therein, and I will bring the third part through the fire, and will refine them as silver is refined, and will try them as gold is tried (Zechariah 13:8-9),

where the “third part” like “three” denotes what is holy. The same is involved by the third part as by three, and also by the third part of the third part, as in the present passage, for three is the third of the third of twenty-seven.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.