Bible

 

4 Mosebok 22

Studie

   

1 Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko.

2 Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,

3 da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn.

4 Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.

5 Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig.

6 Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.

7 Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.

8 Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam.

9 Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig?

10 Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig:

11 Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut.

12 Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.

13 Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder.

14 Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss.

15 Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første.

16 Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig!

17 Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig!

18 Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort.

19 Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig.

20 Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig!

21 Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger.

22 Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.

23 Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.

24 Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.

25 Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.

26 Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.

27 Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.

28 Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger?

29 Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel.

30 Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei!

31 Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.

32 Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.

33 Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve.

34 Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.

35 Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.

36 Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense.

37 Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok?

38 Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale.

39 Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

40 Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham.

41 Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 4290

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

4290. In the internal historical sense 'he said, I will not let you go unless you bless me' means that they insisted on being representative, for being insistent is meant by 'I will not let you' and the representative of the Church by 'being blessed'. This particular matter - the insistence of Jacob's descendants that they should be representative of the Church, though they were no more the elect than any other nation - is not very clear, it is true, from the historical narratives of the Word contained in the sense of the letter. It is not clear because those narratives hold the arcana of heaven within them, which accordingly follow one another in a connected sequence, and also because the actual names there are used to mean spiritual realities, many of which names indeed are used in the highest sense to mean the Lord. Examples of these are Abraham, Isaac, and Jacob, who mean in the highest sense the Lord, as has been shown many times in what has gone before; see also 1965, 1989, 2011, 3245, 3305 (end), 3439.

[2] The fact that Jacob's descendants were not the elect, yet they insisted that the Church should have its existence among themselves, may be seen from the internal historical sense in many places in the Word, openly so in the following statements in Moses,

Jehovah said to Moses, Go up from here, you and the people which you made to go up out of the land of Egypt, into the land which I swore to Abraham, Isaac, and Jacob, saying, To your seed I will give it. I will not go up in your midst, for you are a stiff-necked people, lest I consume you on the way. When the people heard this bad news, 1 they mourned and took off every one his ornament from upon him. And Moses took a tent and pitched it for himself outside the camp, far away from the camp. Moses said to Jehovah, See, You say to me, Make this people go up, when You have not made known to me whom You will send with me. Now therefore, if, I pray, I have found favour in Your eyes, make known to me, I pray, Your ways, so that I may know of You, that I have found favour in Your eyes. See also that this nation is Your people. He said therefore, My presence will go [with you], until I give you rest. Exodus 33:1, 3-4, 7, 12-14.

In this chapter of Exodus it is said that Moses made the people go up out of Egypt and then that they took off their ornaments and mourned, and that Moses pitched the tent outside the camp and that Jehovah gave His assent. This shows plainly that they themselves were insistent.

[3] In the same author,

Jehovah said to Moses, How long will this people provoke Me? And how long will they not believe, for all the signs which I have performed in their midst? I will strike them down with pestilence and annihilate them, and I will make you into a nation greater and mightier than they are. But Moses entreated Jehovah, who being appeased said, I will be gracious according to your word. But yet, I am the living One, and all the earth will be filled with the glory of Jehovah; for as for all the men who have seen My glory and My signs which I performed in Egypt and in the desert, and despite this have tempted Me these ten times and have not obeyed My voice, they will not see the land which I swore to their fathers; all who provoke Me will not see it. In this desert will your bodies fall, but I will bring in your children. Numbers 14[11-13, 20-23, 29, 31].

From these verses also it is evident that Jehovah was willing to annihilate them and therefore not to establish the Church among them, but that they insisted it should be established among them, and therefore it was done. And there were many other occasions besides this when Jehovah would have wiped out that repeatedly rebellious nation but repeatedly He allowed Himself to be appeased by their entreaties.

[4] The same is also implied by the fact that Balaam was not allowed to curse that people, in 22 Chapters, 24 of Numbers; in addition to other places where it is said that Jehovah repented of having brought that people in; also that Jehovah was appeased, as well as that He repeatedly made a new covenant with them. These are the kinds of things that are meant in the internal historical sense by the words 'I will not let you go unless you bless me'. Something similar is also meant by Jacob's taking the birthright from Esau as well as taking the blessing by deceit from him, in Chapters 25, 27 of Genesis.

Poznámky pod čarou:

1. literally, evil word

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.