Bible

 

Matteus 4

Studie

   

1 Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.

2 Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.

3 Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!

4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

5 Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham templets tinde, og sa til ham:

6 Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig hendene, forat du ikke skal støte din fot nogen sten.

7 Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

8 Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:

9 Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig.

10 Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.

11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

12 Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.

13 Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker,

14 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

15 Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea,

16 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet.

17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

18 Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

19 og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

20 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

21 Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem.

22 Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.

23 Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,

24 og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem.

25 Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6828

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6828. 'And he led the flock to the back of the wilderness' means after the temptations they - those guided by the truth that went with simple good - had undergone. This is clear from the meaning of 'the flock' as the Church where those who were guided by the truth that went with simple good were, dealt with immediately above in 6827; and from the meaning of 'the wilderness' as a state of temptation. 'A wilderness' can mean that which is sparsely inhabited and cultivated or else that which is totally uninhabited and uncultivated, and so in the spiritual sense means a person who has experienced vastation as regards good and desolation as regards truth. It therefore means a person undergoing temptation, for a person undergoing temptation experiences vastation and desolation. The falsity and evil present in him come out into the open, blotting out and virtually removing the influx of truth and good from the Lord. And the truth that does flow in does not seem to that person to possess the kind of life that can dispel falsities and evils. Furthermore evil spirits are present at this time, injecting a feeling of distress and making him despair of salvation. The fact that 'a wilderness' means a state such as this is clear from very many places in the Word, see 2708; and since 'the wilderness' meant a state of temptation, and the number 'forty' meant its duration, of whatever length, 730, 862, 2272, 1273, the children of Israel were for that reason in the wilderness forty years, and the Lord was for the same reason in the wilderness forty days when He was tempted, Matthew 4:2; Mark 1:13.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.