Bible

 

3 Mosebok 9

Studie

   

1 Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig.

2 Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn!

3 Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer,

4 og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder.

5 Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn.

6 Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder.

7 sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt!

8 Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv.

9 Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot.

10 Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses.

11 Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren.

12 Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.

13 Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret.

14 Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret.

15 Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr.

16 Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet.

17 Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet.

18 Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.

19 Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren -

20 disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret,

21 men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt.

22 Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet.

23 Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket,

24 og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Revealed # 368

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 962  
  

368. And crying out with a loud voice, saying, "Salvation belongs to our God who sits on the throne, and to the Lamb!" (7:10) This symbolizes an acknowledgment from the heart that the Lord is their Savior.

To cry with a loud voice symbolizes an acknowledgment from the heart. "Salvation belongs to our God who sits on the throne, and to the Lamb," means, symbolically, that the Lord is the true salvation, and that the salvation of all people depends on Him, thus that He is the Savior.

The one sitting on the throne and the Lamb symbolize the Lord alone - the one sitting on the throne symbolizing His Divinity from which all else flows, and the Lamb His Divine humanity, as also in no. 273 above. Both are depicted because the Lord was the Savior by virtue of His Divinity from which all else flows, by means of His Divine humanity. Their unity is apparent from places where the Lamb is said to be "in the midst of the throne" (Revelation 5:6; 7:17).

The Lord many times in the Word is called salvation, meaning that He is the Savior, as for example:

My salvation shall not linger, and I will place salvation in Zion. (Isaiah 46:13)

Say to the daughter of Zion, "Behold, your salvation is coming." (Isaiah 62:11)

I have given You... to be My salvation to the end of the earth. (Isaiah 49:6)

This is Jehovah whom we have waited for; we will be glad and rejoice in His salvation. (Isaiah 25:9)

The word for salvation in the Hebrew is yeshu'ah, the same as for the name Jesus.

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.