Bible

 

3 Mosebok 23

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster:

3 I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem.

4 Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider:

5 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren.

6 Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød.

7 På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

8 I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

9 Og Herren talte til Moses og sa:

10 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst.

11 Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det.

12 Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren

13 og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin.

14 Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem.

15 Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker;

16 femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde:

17 Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren.

18 Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.

19 Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer.

20 Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten.

21 Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.

22 Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

23 Og Herren talte til Moses og sa:

24 Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst.

25 Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren.

26 Og Herren talte til Moses og sa:

27 Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren.

28 Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn.

29 For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk.

30 Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk.

31 Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.

32 En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile.

33 Og Herren talte til Moses og sa:

34 Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager.

35 På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

36 I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

37 Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til,

38 foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren.

39 Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag.

40 Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager.

41 Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den.

42 I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,

43 forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

44 Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 7093

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

7093. 'And let them hold a feast to Me in the wilderness' means in order that they may worship the Lord with gladness of mind, in the obscurity of faith they live in. This is clear from the meaning of 'holding a feast' as worship offered with gladness of mind, dealt with below (the fact that the Lord was the one to whom they were to hold the feast and whom 'to Me', that is, Jehovah, is used to mean here, see just above in 7091); and from the meaning of 'the wilderness' as obscurity of faith, dealt with in 1708, 7055. Regarding those who belong to the spiritual Church, that they live in comparative obscurity of faith, see 2708, 2715-2718, 2831, 2849, 2935, 2937, 3241, 3246, 3833, 6289, 6500, 6945.

[2] The reason why 'holding a feast' means offering worship with gladness of mind is that they were to hold the feast three days' journey away from Egypt, thus not in a state when molested by falsities but in a state of freedom. For a person who is delivered from falsities and from the distress felt at that time gives thanks to God with gladness of mind, and in so doing holds a feast. Furthermore the feasts which had been instituted among those people, three a year, are also said to have been instituted in remembrance of their deliverance from slavery in Egypt, by which in the spiritual sense is meant in remembrance of deliverance from molestation by falsities through the Lord's Coming into the world. They were also told to be glad on these occasions, as is evident in Moses where the feast of tabernacles is dealt with,

At the feast of tabernacles you shall take 1 on the first day the fruit of a fine tree, 2 fronds of palm trees, the bough of a thick tree, and willows of the powerful stream; and you shall be glad before Jehovah your God seven days. Leviticus 23:40

[3] 'The fruit of a fine tree, fronds of palm trees, the bough of a thick tree, and willows of the powerful stream' means joy because of the goodness and truth present in a person from the inmost to the external parts of his being. The good of love, which is inmost, is meant by 'the fruit of a fine tree'; the good of faith by 'fronds of palm trees'; factual knowledge that accords with truth by 'the branch of a thick tree'; and sensory impressions that accord with truth, which are the most external, by 'the willows of a powerful stream'. No command to take all these things would have been given if there had not been some cause lying behind it in the spiritual world; and that cause does not become evident to anyone except from the internal sense.

[4] They were to be glad during the feast of weeks, as is also clear in Moses,

You shall keep the feast of weeks to Jehovah your God, and you shall be glad before Jehovah your God, you, and your son and your daughter, and your male servant and your female servant, and the Levite who is within your gates. Deuteronomy 16:10-11.

These words too, in the internal sense, mean gladness because of the goodness and truth present in people from the inmost to the external parts of their being.

[5] The fact that feasts were times of gladness, so that holding a feast means worshipping with gladness of mind, is also evident from the following places: In Isaiah,

You will have a song like that of a night for hallowing a feast. Isaiah 30:29.

In Nahum,

Look, on the mountains the feet of one bringing good tidings, of one proclaiming peace! Keep your feasts, O Judah, perform your vows; for [the man of] belial 3 will no more pass through you, he will be cut off completely. 4 Nahum 1:15.

In Zechariah,

The fasts will be to the house of Judah ones of joy and gladness and good feasts; only love truth and peace. Zechariah 8:19.

In Hosea,

I will cause all her joy to cease, her feasts, her new moons. Hosea 2:11.

In Amos,

I will turn your feasts into mourning, and all your songs into lamentation. Amos 8:10.

The fact that 'holding a feast' means offering worship with gladness of mind because they had been delivered from slavery in Egypt, or in the spiritual sense because they had been delivered from molestation by falsities, is made plain by the feast of Passover. They were commanded to celebrate this each year on the day of their departure from Egypt; and they were commanded to do so on account of the deliverance of the children of Israel from slavery, that is, on account of the deliverance of those who belonged to the spiritual Church from falsities, and so from damnation. And since the Lord delivered them by His Coming and raised them up with Him into heaven when He rose again, therefore this too was done at the Passover. This is also meant by the Lord's words in John,

Now is the judgement of this world, now will the prince of this world be cast outdoors. But I, if I am lifted up from the earth, will draw all people to Myself. John 12:31-32.

Poznámky pod čarou:

1. The Latin means they shall take but the Hebrew means you shall take, which Swedenborg has in another place where he quotes this verse.

2. literally, a tree of honour

3. A Hebrew word meaning worthlessness

4. literally, every one will be cut off

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.