Bible

 

3 Mosebok 15

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

2 Tal til Israels barn og si til dem: Når det går ut flod fra en manns legeme, da er han uren for sitt flods skyld.

3 Så lenge hans flod varer, er det således med hans urenhet: Enten hans legeme gir flodet fra sig eller holder det tilbake, i begge tilfelle er han uren.

4 Hvert leie som den som har flod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent.

5 Den som rører ved hans leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

6 Og den som setter sig på noget som den som har flod, sitter på, han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

7 Og den som rører ved den sykes legeme, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

8 Kommer den som har flod, til å spytte på en som er ren, da skal den han spyttet på, tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

9 Hver sal som den som har flod, rider på, skal være uren.

10 Enhver som rører ved noget av det han har under sig, skal være uren til om aftenen, og den som bærer det bort, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

11 Og enhver som den som har flod, rører ved uten å ha skyllet sine hender i vann, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

12 Og et lerkar som den som har flod, rører ved, skal brytes i stykker, og ethvert trekar skal skylles i vann.

13 Når den som har flod, blir ren for sitt flod, da skal han telle syv dager frem fra den dag han blev ren, og så tvette sine klær og bade sitt legeme i rinnende vann, så er han ren.

14 Og den åttende dag skal han ta to turtelduer eller to dueunger og komme for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og gi dem til presten.

15 Og presten skal ofre dem, den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn og rense ham for hans flod.

16 Når det går sæd fra en mann, da skal han bade hele sitt legeme i vann og være uren til om aftenen.

17 Og ethvert klæsplagg og ethvert skinn som det kommer sæd på, skal tvettes i varm og være urent til om aftenen.

18 Og når en mann ligger hos en kvinne, og det går sæd fra ham, da skal de begge bade sig i vann og være urene til om aftenen.

19 Når en kvinne har flod, idet det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i syv dager, og enhver som rører ved henne, skal være uren til om aftenen.

20 Alt hun ligger på mens hun således er uren, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent.

21 Enhver som rører ved hennes leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

22 Og enhver som rører ved noget hun sitter på, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

23 Og dersom nogen rører ved noget som er på leiet eller på det hun sitter på, skal han være uren til om aftenen.

24 Og dersom en mann ligger hos henne, og hennes urenhet kommer på ham, så skal han være uren i syv dager, og ethvert leie han ligger på, skal være urent.

25 Når en kvinne har blodflod i mange dager, uten at det er hennes månedlige urenhets tid, eller hun har flod lenger enn sedvanlig i sin månedlige urenhets tid, da skal hun være uren alle de dager hennes urenhets flod varer, likesom i sin månedlige urenhets dager.

26 Ethvert leie hun ligger på alle de dager hennes flod varer, skal være urent, likesom hennes leie i hennes månedlige urenhet, og alt hun sitter på, skal være urent, likesom når hun har sin månedlige urenhet.

27 Enhver som rører ved det, skal være uren; han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.

28 Men når hun blir ren for sitt flod, da skal hun telle syv dager frem, og derefter skal hun være ren.

29 Og den åttende dag skal hun ta to turtelduer eller to dueunger og komme med dem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt.

30 Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for henne for Herrens åsyn og rense henne for hennes urenhets flod.

31 I skal skille Israels barn av med deres urenhet, forat de ikke skal i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblandt dem.

32 Dette er loven om den som har flod, og om den fra hvem det går sæd, så han blir uren derved,

33 og om den kvinne som har sin månedlige urenhet, og om den som har flod, enten det er mann eller kvinne, og om den mann som ligger hos en uren kvinne.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 10208

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

10208. 'And Aaron shall make expiation on its horns' means purification from evils by means of the truths of faith which spring from the good of love. This is clear from the meaning of 'making expiation' as purifying from evils, dealt with in 9506; from the representation of 'Aaron' as the Lord in respect of Divine Good, and in respect of the work of salvation, dealt with in 9806, 9946, 10017; and from the meaning of 'horns' as powers, dealt with in 10182, and also outer levels, 10186. The reason why purification by means of the truths of faith which spring from the good of love is meant is that expiation was made by means of blood, and 'blood' means the truth of faith emanating from the good of love, 4735, 7317, 7326, 7846, 7850, 7877, 9127, 9393, 10026, 10033, 10047; and all purification from evils is accomplished by means of the truths of faith that spring from the good of love, 2799, 5954(end), 7044, 7918, 9088. The fact that expiations were made by the blood on the horns of the altar of burnt offering and the altar of incense is clear in Leviticus 4:3, 7, 18, 25, 30, 34; 16:18.

[2] The altars were expiated in this way because holy things were polluted by the sins of the people. The people represented the Church; therefore those places which were the Church's, called its sanctuaries, such as the altar and the tent, together with their contents, were defiled whenever those people were guilty of sin; for those sanctuaries were places belonging to the Church. This is also made clear in Moses,

You shall separate the children of Israel from their uncleanness, in order that they may not die in their uncleanness when they pollute My dwelling-place which is in their midst. Leviticus 15:31.

And in another place,

Aaron shall expiate the holy place from the uncleanness of the children of Israel. Thus shall he expiate the holy sanctuary, and the tent of meeting, and the altar. Leviticus 16:16, 33.

[3] The implications of all this are that those things which are called the holy things of the Church are not holy unless they are received with holy respect; for unless they are received with that respect what is Divine does not flow into them. Anything holy that exists with people is holy only by virtue of what is Divine flowing into it; sacred shrines for example, the altars there, and the bread and wine for the Holy Supper are made holy solely by the presence of the Lord. Therefore if the Lord is unable to be present there on account of the people's sins, those things have no holiness because they lack what is Divine. Furthermore the holy things of the Church are rendered unholy by sins because sins take what is Divine away from them.

[4] This then is the reason why sanctuaries are said to have been polluted by the uncleanness of the people and why those places therefore had to be expiated annually. The reason why the expiations were made with blood on the horns of the altars and not on the altars themselves was that the horns were the extremities of them, and nothing of a person has been purified unless the extremities or what is outermost has been purified. For inner things flow into those that are outermost, but the state of the outermost conditions the inflow. Consequently if what is outermost has been perverted the things within become perverted; for when those inner things flow into outermost ones, the recipient forms into which they descend are conditioned by the state in which the outermost things exist. The situation is like that when the eye is in bad condition; the power of sight which comes from within sees things only as that eye-condition will allow. Or it is like that when the arms are in bad shape; the powers which come from within exert themselves only as that condition will allow. Consequently if the natural man has been perverted the spiritual lacks the opportunity to function properly within the natural man, and this is why the spiritual or internal man is closed.

[5] But see what has been shown already on these matters, namely the following;

If a person is to be purified the natural or external man must be purified, see the places referred to in 9325(end).

This is because the path that all influx takes is from the internal to the external, and not vice versa, 5119, 6322.

For it is on the natural level within a person that influx from the spiritual world reaches its destination, 5651.

The outward aspects of a person have been formed to serve the inward, 5947, 9216, 9828.

Thus the external man must be altogether subject to the internal, 5786, 6275, 6284, 6299.

This is because the internal man is in heaven and the external man is in the world, 3167, 10156.

And the external man by himself or left to himself alone acts contrary to the internal, 3913, 3928.

In addition to all this, see 9701-9709 stating what the internal man is and what the external man is.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.