Bible

 

Dommernes 6

Studie

   

1 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine, og Herren gav dem i midianittenes hånd i syv år.

2 Og midianittenes hånd blev overmektig over Israel; det var for midianittenes skyld Israels barn gjorde sig de hulninger som finnes i fjellene, og hulene og fjellborgene.

3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og drog op mot dem;

4 de leiret sig mot dem og ødela landets grøde like til Gasa og levnet ikke noget å leve av i Israel, heller ikke småfe eller storfe eller asener.

5 For de drog op med sine hjorder og sine telt; de kom som gresshopper i mengde; det var ikke tall på dem og deres kameler, og de kom inn i landet og herjet det.

6 Og Israel blev rent utarmet ved midianittene; da ropte Israels barn til Herren.

7 Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld,

8 da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte eder op fra Egypten og hentet eder ut av trælehuset,

9 jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land.

10 Og jeg sa til eder: Jeg er Herren eders Gud; I skal ikke frykte de guder som dyrkes av amorittene, i hvis land I bor. Men I hørte ikke på min røst.

11 Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene.

12 Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe!

13 Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.

14 Da vendte Herren sig til ham og sa: Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd; har jeg ikke sendt dig?

15 Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

16 Da sa Herren til ham: Jeg vil være med dig, og du skal slå midianittene ned som én mann.

17 Da sa Gideon til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, da gi mig et tegn på at det er du som taler med mig!

18 Gå ikke herfra før jeg kommer ut til dig med min gave og legger den frem for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake.

19 Så gikk Gideon inn og laget til et kje og en efa mel til usyrede kaker; kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke og bar det ut til ham under eken og satte det frem.

20 Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kaker og legg det på stenen der, og hell suppen over! Og han gjorde så.

21 Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine.

22 Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn!

23 Men Herren sa til ham: Fred være med dig! Frykt ikke! Du skal ikke .

24 Da bygget Gideon der et alter for Herren og kalte det: Herren er fred. Det står ennu den dag idag i Abieser-ættens Ofra.

25 Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, den andre syvårsgamle okse, og du skal rive ned det Ba'als-alter som din far har, og hugge ned det Astarte-billede som står ved siden av det,

26 og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne faste plass og legge alt til rette; så skal du ta den andre okse og ofre den som brennoffer med veden av Astarte-billedet som du skal hugge ned.

27 Da tok Gideon ti av sine tjenere med sig og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og da han av frykt for sin slekt og for mennene i byen ikke torde gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.

28 Da mennene i byen stod op tidlig om morgenen, fikk de se at Ba'als alter var nedrevet, og at Astarte-billedet som stod ved siden av, var hugget ned, og at den andre okse var ofret på det alter som var bygget.

29 Da sa de sig imellem: Hvem har gjort dette? Og de spurte og ransaket, og de sa: Gideon, Joas' sønn, har gjort det.

30 Da sa mennene i byen til Joas: Før din sønn ut, han skal ! Han har revet ned Ba'als alter, og han har omhugget Astarte-billedet som stod ved siden av.

31 Men Joas sa til alle dem som stod omkring ham: Vil I stride for Ba'al, vil I hjelpe ham? Den som strider for ham, skal miste livet innen imorgen. Er han Gud, da la ham stride for sig selv, siden de har revet ned hans alter.

32 Den dag fikk Gideon navnet Jerubba'al*, fordi de sa: La Ba'al stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter. / {* d.e. Ba'al stride!.}

33 Og alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo sig sammen og drog over Jordan, og de leiret sig i Jisre'el-dalen.

34 Men Herrens Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet sig og fulgte ham.

35 Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte.

36 Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,

37 så legger jeg nu denne avklippede ull på treskeplassen; dersom det da kommer dugg på ullen alene, og hele marken er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.

38 Og således blev det; da han den næste morgen stod tidlig op og krystet ullen, krystet han ut dugg av den, en skål full av vann.

39 Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede optendes mot mig, om jeg taler ennu en gang! Jeg vilde bare få gjøre én prøve til med ullen! La ullen alene være tørr, og la det være dugg over hele marken!

40 Og natten efter gjorde Gud således; ullen alene var tørr, men over hele marken var det dugg.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 3762

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

3762. 'And went to the land of the sons of the east' means a raising up towards truths that relate to love. This is clear from the meaning of 'the land of the sons of the east'. For Aram or Syria was called 'the land of the sons of the east', as is evident from the fact that it was the land to which Jacob went, see also 3249. In general, 'Syria' means cognitions of good, as shown in 1232, 1234, but specifically 'Aram Naharaim' or Syria of the [Two] Rivers means cognitions of truth, in 3051, 3664. Here however it is not said that he went to Aram or Syria but 'to the land of the sons of the east', so as to mean that which is the subject in the whole of this chapter, namely an ascent towards truths that relate to love. The expression 'truths that relate to love' is used to describe those truths which in other places have been called celestial truths, for they are cognitions concerning charity towards the neighbour and concerning love to the Lord. In the highest sense, where the Lord is the subject, they are truths that relate to Divine love.

[2] These truths, that is to say, those concerning charity towards the neighbour and concerning love to the Lord, must first be learned before a person can be regenerated, and must also be acknowledged and believed. And insofar as those truths are acknowledged and believed, and are endowed with life, that person is also regenerated and those truths are implanted in his natural, where they exist as in their own soil. They are first implanted there through the instruction received from parents and teachers, then from the Word of the Lord, and after that from personal reflection on them. But all of this does no more than to deposit those truths in the person's natural memory and so to place them among the cognitions there. They are still not acknowledged, believed, and received unless life is led in accordance with them, in which case the person enters into an affection for them; and insofar as he enters into an affection for them because his life accords with them, those truths are implanted in his natural as their own soil. Things that are not so implanted do indeed remain with that person, but only in his memory as some item of knowledge or historical fact which does no more than enable him to talk about such things, to further his reputation by means of them, and in so doing to grow in wealth and position. When this is the case truths have not been implanted within him.

[3] As regards the meaning of 'the land of the sons of the east' as truths relating to love, and so as cognitions of truth leading the way to good, this may be seen from the meaning of 'sons' as truths, dealt with in 489, 491, 533, 1147, 2623, and from the meaning of 'the east' as love, dealt with in 101, 1250, 3249. Their land is the soil in which they exist. For 'the sons of the east' are those who possess cognitions concerning truth and good and therefore the truths that relate to love. This may be seen further from other places in the Word, as in the first Book of Kings,

The wisdom of Solomon surpassed the wisdom of all the sons of the east and all the wisdom of the Egyptians. 1 Kings 4:30.

Here 'the wisdom of the sons of the east' means interior cognitions concerning truth and good, and so means people who possess them. 'The wisdom of the Egyptians' however means knowledge of the same things as they exist in a lower degree -'the Egyptians' meaning factual knowledge in general, see 1164, 1165, 1462.

[4] In Jeremiah,

Thus said Jehovah, Arise, go up against Kedar; lay waste the sons of the east. They will take their tents and flocks, their curtains and all their vessels, and will take their camels. Jeremiah 49:28-29.

Here 'the sons of the east' is used to mean those who possess cognitions concerning good and truth. This is clear from the fact that 'they will take their tents and flocks, also their curtains and all their vessels, as well as their camels'. For 'tents' means holy forms of good, 414, 1102, 2145, 2152, 3312; 'flocks' the goods that flow from charity, 343, 2566; 'curtains' holy truths, 2576, 3478; 'vessels' the truths of faith, and facts, 3068, 3079; 'camels' factual knowledge in general, 3048, 3071, 3143, 3145. Thus 'the sons of the east' means those who possess these, that is, cognitions concerning what is good and what is true.

[5] The wise men from the east who came to Jesus when He was born belonged to those people called the sons of the east. This becomes clear from the fact of their awareness that the Lord was to be born, and that they knew of His Coming from the star which appeared to them in the east. These matters are described in Matthew as follows,

When Jesus was born in Bethlehem of Judea, behold wise men from the east came into Jerusalem, saying, Where is He born King of the Jews? for we have seen His star in the east and have come to worship Him. Matthew 2:1-2.

The fact that such a prophecy existed from of old among the sons of the east, who were from Syria, is clear from Balaam's prophecy concerning the Lord's Coming, in Moses,

I see Him, but not now; I behold Him, but not near. A star will arise out of Jacob and a sceptre will rise up out of Israel. Numbers 24:17.

The fact that Balaam was from the land of the sons of the east, that is, from Syria, is evident from the following in Moses,

Balaam uttered his declaration and said, From Syria has Balak, the king of Moab, brought me, from the mountains of the east. Numbers 23:7.

The wise men who came to Jesus when He was born are called the magi, but this expression was used for wise men at that time, as is clear from many places, such as Genesis 41:8; Exodus 7:11; Daniel 2:27; 4:6-7; 1 Kings 4:30; and in various places in the Prophets.

[6] 'The sons of the east' in the contrary sense means cognitions concerning evil and falsity, and so means those who possess these. This is clear in Isaiah,

The envy of Ephraim will depart, and the enemies of Judah will be cut off. They will fly down onto the shoulder of the Philistines towards the sea, and together they will plunder the sons of the east. Isaiah 11:13-14.

In Ezekiel, when prophesying against the sons of Ammon,

Behold, I have handed you over to the sons of the east as an inheritance, and they will station their ranks among you. Ezekiel 25:4, 10.

In the Book of Judges,

When Israel put in seed, Midian came up and Amalek, and the sons of the east; and they came up upon them. Judges 6:3.

'Midian' stands for those under the influence of falsity because the good of life does not exist with them, 3242; 'Amalek' for those under the influence of falsities with which they assail truths, 1679; 'the sons of the east' for those who possess cognitions that support what is false.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.