Bible

 

Joel 2

Studie

   

1 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

3 Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

4 Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

5 Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*. / {* JES 13, 8.}

7 Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

8 De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

9 I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

11 Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,

13 og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.

15 Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!

16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, Samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?

18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

22 Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først*. / {* JOE 3, 1.}

24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Doctrine of the Sacred Scripture # 14

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 118  
  

14. Where the Lord speaks with His disciples about the end of the age, which is the final period of the church, at the end of His predictions concerning its successive changes in state, He says:

Immediately after the tribulation of those days the sun will be darkened, and the moon will not give its light; the stars will fall from heaven, and the powers of the heavens will be shaken. Then the sign of the Son of man will appear in heaven, and then all the tribes of the earth will mourn; and they will see the Son of man coming on the clouds of heaven with power and great glory. And He will send out His angels with a great sound of a trumpet, and they will gather together His elect from the four winds, from one end of heaven to the other. (Matthew 24:29-31)

[2] This, in the spiritual sense, does not mean that the sun and moon will be darkened, that the stars will fall from heaven, and that a sign of the Lord will appear in the sky. Nor does it mean that people will see Him on the clouds, or at the same time angels with trumpets. Rather each of these predictions has some spiritual meaning having to do with the church, regarding whose state at its end these predictions were made.

Indeed, in the spiritual sense the sun that will be darkened means the Lord in relation to love. The moon that will not give its light means the Lord in relation to faith. The stars that will fall from heaven mean concepts of goodness and truth that will perish. The sign of the Son of man in heaven means an appearance of Divine truth. The tribes of the earth that will mourn mean an absence of any truth as a matter of faith, and of any goodness as a matter of love. The coming of the Son of man on the clouds of heaven with power and glory means the Lord’s presence in the Word and a revelation of Him. The clouds symbolize the Word’s literal sense, and glory the Word’s spiritual sense. The angels with a great sound of a trumpet symbolize heaven and Divine truth coming from it. Gathering the elect from the four winds, from one end of heaven to the other, symbolizes a renewal of the church as regards love and faith.

[3] That this prediction does not mean a darkening of the sun and moon and a falling of the stars to earth is quite clear from the Prophets, in which similar predictions occur regarding the state of the church when the Lord would come into the world. As in Isaiah:

Behold, the day of Jehovah is coming, cruel..., one of wrathful anger.... ...the stars of heaven and their constellations will not give their light; the sun will be darkened in its rising, and the moon will not cause its light to shine. I will visit upon the world its malice.... (Isaiah 13:9-11, cf. 24:21, 23)

In Joel:

(Behold, ) the day of Jehovah is coming..., a day of gloom and pitch darkness.... The sun and moon will darken, and the stars diminish their brightness. (Joel 2:1-2, 10, cf. 2:31, 3:15)

In Ezekiel:

...I will cover the heavens and darken the stars; I will cover the sun with a cloud, and the moon shall not cause her light to shine. All the shining lights of the heavens I will darken..., and bring darkness upon (the) land.... (Ezekiel 32:7-8)

The day of Jehovah means the Lord’s advent, which occurred when there was no longer any goodness and truth left in the church, and no knowledge of the Lord.

  
/ 118  
  

Thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.