Bible

 

Habakuk 3

Studie

   

1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}

2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}

3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}

10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}

14 Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}

15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

16 Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}

17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}

18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9595

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9595. 'Ten curtains' means all the truths of which it consists. This is clear from the meaning of 'ten' as all, dealt with in 4638, so that 'a tenth part', which is one curtain, means a sufficient amount, 8468, 8540; and from the meaning of 'curtains' as the interior truths of faith which belong to the new understanding. For 'the dwelling-place' means the middle or second heaven, which is heaven by virtue of its reception of Divine Truth emanating from the Lord's Divine Good, as shown above in 9594; consequently the curtains of which it was assembled and which enveloped it are the truths of faith belonging to the new understanding. They are interior truths, because exterior truths are meant by the curtains made from [the hair of] goats for the tent going all the way round, which are also dealt with in the present chapter.

[2] The fact that 'curtains' are the truths of faith which those in the Lord's spiritual kingdom possess is clear from places in the Word where they are mentioned, as in Isaiah,

Sing, O barren one that did not bear; for the sons of her that is desolate will be more than the sons of her that is married. Enlarge the place of your tent, and let them stretch out the curtains of your dwelling-places. Lengthen the ropes, because you will break out to the right and to the left, and your seed will inherit the nations. Isaiah 54:1-3.

This refers to the Church to be established among the gentiles, which is called 'a barren one that did not bear' because it lacks truths from the Word, 9325. It says that 'her sons will be more than those of her that is married' because it will have more truths than the devastated former Church had; for 'sons' are truths, 489, 491, 533, 1147, 3373, 3704. 'Enlarging the place of the tent' stands for the holiness of worship springing from the good of love, 3312, 4391, 4599, 'stretching out the curtains of dwelling-places' for the holiness of worship springing from the truths of faith.

[3] In Jeremiah,

The whole land has been laid waste. Suddenly My tents have been laid waste, My curtains in a moment. Jeremiah 4:20.

'A land laid waste' stands for the Church, 9325, 'tents laid waste' for the holiness of worship springing from the good of love, 'curtains laid waste' for holy worship springing from the truths of faith.

[4] In the same prophet,

My tent has been laid waste, and all My ropes torn away. My sons have gone away from Me, and they are not. There is no one stretching out My tent any more, and setting up My curtains. For the shepherds have become stupid. Jeremiah 10:20-21.

Here the meaning is similar. In the same prophet,

Arise and go up against Arabia, and lay waste the sons of the east. They will take their tents and flocks, their curtains and all their vessels, and bear their camels away for themselves. Jeremiah 49:28-29.

'Arabia' and 'the sons of the east' stand for those with cognitions or knowledge of goodness and truth, 3249; 'taking tents and flocks' stands for taking the Church's forms of interior good, 8937, 'taking curtains' for taking the Church's interior truths, 'their vessels' the Church's exterior truths, 3068, 3079, 'camels' general facts, 3048, 3071, 3143, 3145. In Habakkuk,

Below Aven I saw the tents of Cushan; the curtains of Midian shook. Habakkuk 3:7.

'The curtains of Midian' stands for the truths with those governed by simple good, 3242, 4756, 4788, 6773, 6775.

[5] All this shows what is meant by the following in David,

O Jehovah, You have put on glory and honour - He who covers Himself with light, as if with a garment; He stretches out the heavens like a curtain. Psalms 104:1-2.

'Covering Himself with light, as if with a garment' stands for Divine Truths. Truth is meant by 'light', see 9548, and also by 'a garment', 4545, 4763, 5319, 5954, 9093, 9212, 9216; therefore 'stretching out the heavens like a curtain' means enlarging the heavens by means of an influx of God's truth, from which come intelligence and wisdom. 'Stretching and spreading out the heavens' has reference to the new or regenerated understanding part of the mind, see at the end of the very next paragraph, 9596.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.