Bible

 

1 Mosebok 7

Studie

   

1 sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

23 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.}

24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 805

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

805. All in whose nostrils was the breathing of the breath of lives. That this signifies the men who were of the Most Ancient Church in whose nostrils was the breathing of the breath of lives, that is, the life of love and of the derivative faith, is evident from what has been said before (n. 96, 97). Among the most ancient people, life was signified by the “breath in the nostrils” or by “breathing” which is the life of the body corresponding to spiritual things, as the motion of the heart is the life of the body corresponding to celestial things.

[2] It is here said, “in whose nostrils was the breathing of the breath of lives” because the antediluvians are treated of, in whom by inheritance from their progenitors there was seed from the celestial, but extinct or suffocated. There is also a deeper meaning that lies hidden in these words, of which we have already spoken n. 97), namely, that the man of the Most Ancient Church had internal respiration, and thus respiration concordant with and similar to that of angels, concerning which, of the Lord’s Divine mercy hereafter. This respiration was varied in accordance with all the states of the internal man. But in process of time it was changed in their posterity, until this last generation, wherein all that was angelic perished. Then they could no longer respire with the angelic heaven. This was the real cause of their extinction; and therefore it is now said that they “expired” and that they in whose nostrils was the breathing of the breath of lives, “died.”

[3] After these times internal respiration ceased, and with it communication with heaven and thereby celestial perception, and external respiration succeeded. And because communication with heaven thus ceased, the men of the Ancient (or new) Church could no longer be celestial men like the Most Ancient, but were spiritual. But concerning these things, of the Lord’s Divine mercy hereafter.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.