Bible

 

1 Mosebok 6

Studie

   

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

2 Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.

9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 5955

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

5955. And to Benjamin he gave three hundred pieces of silver. That this signifies that the intermediate had fullness of truth from good, is evident from the representation of Benjamin, as being the intermediate (see n. 5600, 5631, 5639, 5688, 5822); from the representation of Joseph, who “gave,” as being internal good (n. 5826, 5827, 5869, 5877); from the signification of “three hundred,” as being what is full (of which below); and from the signification of “silver,” as being truth (n. 1551, 2954, 5658). From all this it is plain that by “he gave to Benjamin three hundred pieces of silver” is signified that he gave to the intermediate fullness of truth from good; for the intermediate which Benjamin represents is interior truth through influx from the internal celestial (n. 5600, 5631). That “three hundred” signifies what is full, is because this number arises from three and a hundred by multiplication, and “three” signifies what is full (n. 2788, 4495) and a “hundred” signifies much (n. 4400); for what compound numbers involve is seen from the simple numbers from which they are.

[2] “Three hundred” also involves a like meaning where it is mentioned elsewhere in the Word, as that

The ark of Noah was three hundred cubits in length (Genesis 6:15);

also that there were three hundred men through whom Gideon smote Midian, of whom it is written in the book of Judges:

The number of them that lapped in their hand at their mouth, was three hundred men. Jehovah said unto Gideon, By the three hundred men that lapped will I give Midian into thine hand. Gideon divided the three hundred men into three troops, and he gave a trumpet into the hand of each of them, and empty pitchers, and torches in the midst of the pitchers. When they sounded with the three hundred trumpets, Jehovah set every man’s sword against his fellow, and against the whole camp (Judg. 7:6-7, 16, 22);

by the “three hundred men” here also is signified what is full, as also by the three troops into which these three hundred were divided; and by the “hundred” which was the number of each troop is signified much and enough, consequently that they would be sufficient against Midian. Moreover all these things were representative, namely, that those were taken who lapped water in the hand; that each one had a trumpet, and pitchers in which were torches; and this because by Midian, against whom they were going, was represented truth which was not truth, because there was no good of life. But each of these things will of the Lord’s Divine mercy be treated of elsewhere. That numbers also were representative, is evident from many other passages, as the number “seven” in Joshua, when they took Jericho; for it was then commanded that seven priests should bear seven jubilee trumpets before the ark, and that on the seventh day they should compass the city seven times (Josh. 6:4).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.