Bible

 

1 Mosebok 46

Studie

   

1 Og Israel brøt op med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud.

2 Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg.

3 Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk.

4 Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine.

5 Så brøt Jakob op fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i.

6 Og de tok med sig sin buskap og sitt gods som de hadde lagt sig til i Kana'ans land, og de kom til Egypten, Jakob og hele hans ætt med ham;

7 sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten.

8 Og dette er navneneIsraels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn uben,

9 og ubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi,

10 og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne,

11 og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari,

12 og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul;

13 og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron,

14 og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el;

15 dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre.

16 Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli,

17 - og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel;

18 dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler.

19 Jakobs hustru akels sønner: Josef og Benjamin;

20 og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im;

21 og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og os, Muppim og Huppim og Ard;

22 dette var de barn som Jakob fikk med akel, i alt fjorten sjeler.

23 Og Dans sønn: Husim,

24 og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem;

25 dette var sønnene til Bilha, som Laban gav sin datter akel; hun fødte Jakob disse barn, i alt syv sjeler.

26 Alle de som kom med Jakob til Egypten, og som var utgått av hans lend, foruten Jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler.

27 Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler.

28 Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen.

29 Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer.

30 Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne , efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever.

31 Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig;

32 Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit.

33 Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei?

34 da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6044

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6044. And the men are shepherds of the flock. That this signifies that they lead to good, is evident from the signification of “shepherds of the flock,” as being those who lead to good (see n. 343, 3795, 5201). For he is a “shepherd” who teaches and leads, and that is the “flock” which is taught and led. But in the internal sense are meant truths which lead to good, for by the sons of Israel, who here are the “men, shepherds of the flock,” are represented spiritual truths (n. 6040). Moreover with those who teach it is truths that lead. That truths which are of faith lead to good which is of charity, was shown above; and the same is evident from the fact that all things both in general and in particular have relation to an end, and look to it, and those which do not look to an end cannot subsist. For the Lord has created nothing whatever except for the sake of an end; in so much that it may be said that the end is the all in all things that have been created; and all things that have been created are in such an order that as the end from the First through the intermediates looks to the last or ultimate, so the end within the last or ultimate has regard to the end in the First. Hence comes the connection of things. In its first origin the end itself is nothing but the Divine good of the Divine love; thus it is the Lord Himself. Wherefore also in the Word He is called the “First and the Last,” the “Alpha and Omega” (Isaiah 41:4; 44:6; 48:12; Revelation 1:8, 11, 17; 2:8; 21:6; 22:13). This being the case, it is necessary that each and all things which pertain to the life with man should have relation to an end and should look to it. He who has any rational ability can see that the memory-knowledges with a man look to truths as their end, and that the truths look to goods, and that the goods look to the Lord as the last and the first end; as the last end when they look at Him from truths, and as the first end when they look at Him from good. Such is the case with the truths of the church that they lead to good, which is signified by the “men being shepherds of the flock,” and by their being “men of cattle,” as now follows.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.