Bible

 

1 Mosebok 42

Studie

   

1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?

2 Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke !

3 Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.

4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.

5 kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.

6 Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.

7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.

8 Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.

9 Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.

10 De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.

11 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.

12 Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.

13 Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.

14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.

15 Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.

16 Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.

17 Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.

18 Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.

19 Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,

20 og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal . Og de så gjorde.

21 Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.

22 Da tok uben til orde og sa til dem: sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.

23 Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.

24 Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.

25 Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.

26 Så la de kornet på sine asener og drog derfra.

27 Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.

28 Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?

29 kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:

30 Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.

31 Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;

32 vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.

33 Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;

34 og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.

35 Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.

36 Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.

37 Da sa uben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.

38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket.

39 Men hungersnøden var hård i landet.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 5428

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

5428. 'And they did not recognize him' means that truth from the Divine was not seen in natural light that was not yet brightened with heavenly light. This becomes clear from what has gone immediately before this, for since 'Joseph recognized his brothers' means that general truths known to the Church were seen by the celestial of the spiritual by the light this possessed, it follows that 'they did not recognize him' means that the celestial of the spiritual, which is truth from the Divine, was not seen by the general truths known to the Church while these were in natural light not yet brightened with heavenly light. This meaning may indeed be seen from what has been stated immediately above; but as it belongs among arcana let some examples be used to shed light on the matter. Take as an example the glory of heaven. Consider those who, when they think about the glory of heaven, see this in natural light that has not been brightened with heavenly light because no intermediary is present, especially if no agreement exists. Such people's idea of the glory of heaven cannot be anything different from the kind of idea they possess about the glory of the world when they read, for instance, about the revelations made to prophets, in particular those made to John and described in the Book of Revelation, in which everything is most magnificent. One may tell these people that the glory of heaven surpasses all worldly magnificence, so completely that one cannot begin to compare it with that glory. One may also tell them that even this is not really the glory of heaven, but that the glory of heaven consists in that which is of God shining out of every individual thing to be seen there, and in a perception of Divine realities and in the wisdom gained from that perception. One may tell these people too that this alone is the glory to those who are there, for they consider worldly magnificence, in comparison with such wisdom, to be nothing at all, and they attribute all wisdom to the Lord and none whatsoever to themselves. But if people behold the glory of heaven in natural light devoid of an intermediary, and especially if no agreement exists, that glory goes completely unrecognized.

[2] Take angelic power as another example. Consider those who, when they think about angelic power, in particular that of the archangels who are mentioned in the Word, do so in natural light that has not been brightened with heavenly light because no intermediary is present, especially if because no agreement exists. Such people's idea of that power cannot be anything different from the idea they have of the power wielded by powerful rulers in the world. That is to say, they think that angels have thousands upon thousands of subordinates over whom they rule, and that high positions in heaven involve that kind of domination. One may tell these people that angelic power does indeed surpass all power wielded by powerful rulers in the world and is so great that just one of the subordinate angels can drive away millions of hellish spirits and send them down into their own hells, which is why in the Word angels are called 'powers' and 'dominions'. One may also tell those people that the least of the angels is the greatest; that is, the one who believes, wishes, and perceives that all power originates entirely within the Lord and never at all within himself is a very highly powerful ruler. And therefore those who are 'powers' in heaven utterly detest any power that derives from themselves. But neither is any of this recognized when beheld in natural light devoid of the intermediary, and more so if no agreement exists.

[3] Take yet another example. Consider a person who looks at freedom from a natural idea devoid of an intermediary linking it to a spiritual one, and especially if no agreement exists between the two. He cannot see freedom as anything else than thinking and willing from what is within himself and being able to carry out without restriction whatever he so thinks and wills. More than that, to the end that he can have whatever he thinks and wills the natural man wishes to become very rich; and to the end that he can carry out whatever he thinks and wills he wishes to become very powerful. Once he has attained this he imagines that he is in perfect freedom and consequently possesses real happiness. If however one tells people like this that true freedom, called heavenly freedom, is not at all like that, but that it involves no willing from what is within oneself, only from the Lord, and does not involve any thinking from what is within oneself, only from heaven, and that feelings of pain and sorrow ensue if one is allowed to think from what is within oneself and to will from what is in oneself, nothing of this is recognized.

These examples may serve to some extent to show what is implied by truth from the Divine not being seen in natural light that has not yet been brightened with heavenly light, meant by Joseph's brothers not recognizing him.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.