Bible

 

1 Mosebok 35

Studie

   

1 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!

2 Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,

3 og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

4 Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

5 Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

6 Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.

7 Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.}

8 Da døde Debora, ebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.

9 Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.

10 Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.

11 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.

12 Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.

13 Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

14 Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.

15 Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

16 Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte akel, og hun hadde en hård fødsel.

17 Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.

18 Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}

19 døde akel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

20 Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er akels gravsten; den står der den dag idag.

21 Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.}

22 Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at uben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.

23 Leas sønner var: uben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

24 akels sønner var: Josef og Benjamin.

25 Og akels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.

26 Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

27 Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

28 Og Isaks dager blev hundre og åtti år.

29 Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1453

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1453. Having Bethel toward the sea, and Ai on the East, signifies that the Lord’s state was still obscure, that is to say, in regard to the knowledges of celestial and spiritual things; for it is one thing to be in celestial things, and another to be in the knowledges of celestial things. Infants and children are in celestial things more than adults, because they are in love toward their parents, and in mutual love, and also in innocence; but adults are in the knowledges of celestial things more than infants and children, while very many of them are not in the celestial things of love. Before man is instructed in the things of love and faith, he is in an obscure state, that is, in regard to knowledges; which state is here described by having Bethel toward the sea, that is on the west, and Ai on the east. By “Bethel,” as has been said, is signified the knowledges of celestial things; but by “Ai” the knowledges of worldly things. The knowledges of celestial things are said to be “on the west” when they are in obscurity, for in the Word “the west” signifies what is obscure; and the knowledges of worldly things are said to be “on the east” when they are in clearness, for relatively to the west, the east is clearness. That the west and the east have this signification needs no confirmation, for it is evident to everyone without confirmation.

[2] And that “Bethel” signifies the knowledges of celestial things, may be seen from other passages in the Word where Bethel is named; as in the next chapter, where it is said that

Abram went on his journeys from the south even to Bethel, unto the place where his tent was in the beginning, between Bethel and Ai, unto the place of the altar which he made there (Genesis 13:3-4); where “on his journeys from the south to Bethel,” signifies progression into the light of knowledges, on which account it is not here said that Bethel was on the west and Ai on the east. When Jacob saw the ladder, he said:

This is none other but the House of God, and this is the gate of heaven; and he called the name of that place Bethel (Genesis 28:17, 19); where the knowledge of celestial things is in like manner signified by “Bethel;” for man is a Bethel, that is a House of God, and also a gate of heaven, when he is in the celestial things of knowledges. When a man is being regenerated, he is introduced by means of the knowledges of spiritual and celestial things; but when he has been regenerated, he has then been introduced, and is in the celestial and spiritual things of the knowledges. Afterwards:

God said unto Jacob, Arise, go up to Bethel, and dwell there; make there an altar to God who appeared unto thee (Genesis 35:1, 6-7); where in like manner “Bethel” signifies knowledges.

[3] That the ark of Jehovah was in Bethel, and that the sons of Israel came thither and inquired of Jehovah (Judges 20:18, 26-27; 1 Samuel 7:16; 10:3) signify similar things; also that the king of Assyria sent one of the priests whom he had brought from Samaria, and he dwelt in Bethel, and taught them how they should fear Jehovah (2 Kings 17:27-28).

In Amos:

Amaziah said unto Amos, O thou seer, go flee thee away into the land of Judah, and there eat bread, and there shalt thou prophesy; but prophesy not again any more at Bethel, for this is the king’s sanctuary, and this is the house of the kingdom (Amos 7:12-13).

[4] After Jeroboam had profaned Bethel (1 Kings 12:32; 13:1-8; 2 Kings 23:15) it had an opposite representation (see Hosea 10:15; Amos 3:14-15; 4:5-7). But that “Ai” signifies the knowledges of worldly things, may also be confirmed from the historical and the prophetical parts of the Word (see Joshua 7:2; 8:1-28; Jeremiah 49:3-4).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.