Bible

 

1 Mosebok 26

Studie

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 3404

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

3404. 'Isaac sowed in that land' means interior truths from the Lord as they appear to the rational. This is clear from the meaning of 'sowing' in the highest sense as Divine Truth from the Lord who is the Sower, 3038, and in the internal sense as the truth and good residing with a person, which stem from that Divine Truth, 3373; and from the meaning of 'land' as rational concepts which, when enlightened from the Divine, are appearances of truth, 3368, or what amounts to the same, are interior truths from the Lord as they appear to the rational. These appearances or truths belong on a higher degree, for as far as verse 14 it is these that are the subject in the internal sense. These appearances of truth are the kind that exist with angels, and are such as go immeasurably above anyone's understanding as long as he lives in the world.

[2] To make it clearer still what appearances of truth are, let the following example be added: It is well known that the Divine is infinite as regards Being (Esse) and eternal as regards Manifestation (Existere), and that what is finite is incapable of comprehending what is infinite, or indeed of comprehending what is eternal, since what is eternal is the Manifestation (Existere) of what is infinite. And because the Divine itself is infinite and eternal, so are all things which proceed from the Divine infinite and also eternal. And as those things are infinite angels are quite incapable of grasping them, for they too are finite beings. That being so, things that are infinite and eternal present themselves to angels within appearances that are finite, though within appearances such as are very far above the range of what man can comprehend. For example, man is quite incapable of possessing any idea of what is eternal except from what is temporal. And being incapable of having any idea other than this he is incapable of comprehending what 'from eternity' is and so what the Divine prior to the existence of time or creation of the world is. And as long as his thinking contains any idea at all that is formed from what is temporal, he slips inevitably, if he thinks about what is eternal, into errors from which he cannot be rescued. But the angels, whose ideas are not formed from anything temporal but from timeless state, are enabled to perceive it supremely well, for to them eternity is not eternity of time but eternity of state devoid of any idea of that which is temporal.

[3] From this one may see what the appearances existing with angels are like compared with man's, and how superior their appearances are to man's. For man cannot have one shred of thought, not even the least shred, that is not in some way temporal and spatial in origin, whereas angels' thought has no such origin at all. Instead their thought has its origin in timeless state, in which the being (esse) and the manifestation (existere) of things is the only consideration. These few comments show the nature of the appearances of truth which are the subject in these verses, and that these appearances belong to a higher degree. The verses that follow deal in order with the appearances of truth that belong to a lower degree which are also suitable to the human race.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.