Bible

 

1 Mosebok 22

Studie

   

1 Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

2 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!

3 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.

4 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.

5 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.

6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen.

7 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?

8 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.

9 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.

10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.

11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.

12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.

13 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.

14 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.

15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen

16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,

17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;

18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.

19 Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba.

20 Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner:

21 Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,

22 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.

23 Og Betuel var far til ebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.

24 Også hans medhustru, som hette e'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2819

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2819. As regards the Lord's temptations in general, some were more external, others more internal. The more internal they were, the more severe they were. His inmost temptations are described in Matthew 26:37-39, 42, 44; 27:46; Mark 14:33-36; 15:34; Luke 22:42-44. But see what has been stated already regarding the Lord's temptations, namely the following:

The Lord first of all fought from goods and truths which were appearances of goods and truths, 1661.

Out of Divine love towards the whole human race He fought against the evils of self-love and of love of the world, 1690, 1691 (end), 1789, 1812, 1813, 1820.

He alone has fought out of Divine love, 1812, 1813.

All the hells fought against the Lord's love, which was the salvation of the whole human race, 1820.

The Lord suffered the severest temptations of all, 1663, 1668, 1787.

By means of temptations and victories the Lord by His own power became righteousness, 1813, 2025.

The Lord effected the union of the Human Essence to the Divine Essence by means of temptations and victories, 1737, 1813, 1921, 2025, 2026.

See also what has been stated already about temptations in general, in 59, 63, 227, 847.

Temptation is a power-struggle over whether good or evil, truth or falsity, is to prevail, 1923.

Temptations involve feelings of anger, and many other emotions, 1917.

Temptations are celestial, spiritual, or natural, 847.

In temptations evil genii and spirits attack the things that belong to a person's love, and so the things that constitute his life, 847, 1820.

What temptations accomplish, 1692, 1717, 1740.

The purpose of temptation therefore is that bodily things may be subdued, 857.

Evils and falsities with a person who is being regenerated are subdued by means of temptations, not done away with, 868.

Truth goes into battle first, 1685.

A person fights from the goods and truths which he has acquired by means of cognitions even when they are not in themselves goods and truths, 1661.

Spirits and evil genii activate the falsities and evils within man, and this leads to temptations, 741, 751, 761.

In temptations a person assumes that the Lord is absent, when in fact He is at such times more present, 840.

A person cannot by any means endure by himself the conflicts brought about by temptations, for they are conflicts against every hell, 1692 (end).

The Lord alone fights in man, 1661, 1692.

By means of temptations evil genii and spirits are deprived of their power to do evil and to inspire falsity within man, 1695, 1717.

Temptations take place with those who have conscience, and are more intense with those who have perception, 1668.

Temptations take place rarely at the present day; instead occasions of anxiety occur, which are something different and have a different origin, 762.

Persons who are dead spiritually are not able to suffer the conflicts brought about by temptations, 270.

All temptations bring with them despair over the end in view, 1787, 1820.

After temptations fluctuation occurs, 848, 857.

By means of temptations the good learn that [left to themselves] they are nothing but evil, and that all things are subject to mercy, 2334.

By means of temptations goods become joined more closely to truths, 272.

People are not saved by virtue of enduring temptations if they go under, or if they imagine that they have acquired merit through them, 273.

Every temptation involves freedom, greater freedom than outside of temptations, 1937.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.