Bible

 

1 Mosebok 21

Studie

   

1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.

3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.

4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.

7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.

9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,

10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.

11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.

12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.

13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk

16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.

17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.

18 eis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.

21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.

23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.

24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.

25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.

27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.

28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.

29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?

30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.

31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.}

32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.

33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2341

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2341. 'And he made a feast for them' means dwelling together. This is clear from the meaning of 'a feast'. 'Feasts' are mentioned in various places in the Word, and in those places they mean in the internal sense dwelling together, as in Jeremiah,

The word of Jehovah came to him, You shall not go into the house of feasting to sit with them, to eat and to drink. Jeremiah 16:8.

In that chapter the prophet is told many things by which he was to represent the necessity for good to have no connection with evil, nor truth to have any with falsity. Among other things he was required 'not to go into the house of feasting', which meant that good and truth were not to dwell together with evil and falsity.

[2] In Isaiah,

Jehovah Zebaoth will make on this mountain a feast of fat things for all peoples, a feast of sweet wines, of fat things full of marrow, of wines well-refined. Isaiah 25:6.

Here 'mountain' stands for love to the Lord, 795, 1430. People with whom that love exists dwell together with the Lord in good and truth, which are meant by 'a feast'. 'Fat things' and those 'full of marrow' are goods, 353, 'sweet and well-refined wines' are truths deriving from goods, 1071.

[3] The feasts made from the consecrated elements when sacrifices were offered represented in the Jewish Church nothing else than the Lord's dwelling together with man within the holy things of love meant by sacrifices, 2187. The same was at a later time meant by the Holy Supper, which the Primitive Church called a feast.

[4] Chapter 21 below refers to Abraham making a great feast on the day that Isaac was weaned, in verse 8. This feast represented and therefore meant the dwelling together and initial conjunction of the Lord's Divine itself with His Human Rational. 'Feasts' have the same meaning in the internal sense in other places, as may also be deduced from the fact that feasts are occasions involving a number of people who are all simultaneously filled with love and charity, who are opening their minds to one another, and who are enjoying together the glad feelings that are the expressions of love and charity.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.