Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2269

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2269. 'And He said, I will not destroy it if I find forty-five there' means that mankind would not perish if [goods and truths] could be joined together. This is clear from the meaning of the number 'forty-five' as a joining together. It has been shown already that simple numbers retain their own meaning even when they are multiplied; and so larger numbers have a similar meaning to smaller. So it is with 'forty-five', a number which is the product of five times nine; and because it is the product of five times nine it has the same meaning as five and nine. 'Five' means that which is small, as has been shown already in 649, and 'nine' means conjunction or that which is joined together, 2075; so that the meaning here is, If goods have in some measure been joined to truths. That numbers in the Word mean real things or else states is clear from what has been stated above in 2252 about 'fifty', and also from what has been shown already concerning numbers, in 482, 487, 575, 647, 648, 755, 813, 1963, 1988.

[2] It is because 'five' means that which is small, and 'forty-five' a joining together, that those numbers are used in the way they are in this verse. That is to say, first it is said, 'Perhaps the fifty righteous persons will lack five', which means, If it were something less. Then it is said, 'Will You for five destroy the whole city?' which means, Will they perish for the small amount that is lacking? But after that, because five means a small amount, the number five is not used again but it is said, 'I will not destroy it if I find forty-five there', which means that they would not perish if [goods and truths] could be joined together. And a further reason why the expression 'forty-five' is used, and not 'if the fifty are lacking five', is that 'five' not only means that which is small, as shown in 649, but also severance, as has also been shown in Volume One, in 1686. Consequently so that a joining together might be meant and not a severance, this number, that is to say, forty-five is used, for forty-five means some joining together, as stated above. Thus in a very beautiful way every detail follows in its particular sequence in the internal sense.

[3] As regards good and truth when joined together, this is an arcanum that cannot be described in such a way that the ordinary mind is able to grasp it. Let merely a brief explanation be given here. The more genuine and pure truth is, the better is good from the Lord able to be accommodated to it as the recipient vessel; but the less genuine and pure truth is, the less is good from the Lord able to be accommodated. For they must each answer to the other; and to the extent that they do, they are joined together. Goods cannot possibly be received into falsities, nor evils into truths as their recipient vessels, for they are by nature and disposition contrary. The one rejects the other as its very enemy; indeed if they tried to join together, each of them would throw up - good would throw up evil as though it were poison, and evil would throw up good as though it were something that induces vomiting. Such enmity between evil and good has been provided by the Lord to prevent the possibility of their being mixed together, for if they were so mixed a person would perish. Those who are deceivers and hypocrites come near to having the two joined together in them; yet even in their case the Lord takes care to prevent them becoming joined together. This is the reason why in the next life deceivers and hypocrites suffer more dreadfully than all others.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.