Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2252

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2252. That 'perhaps there may be fifty righteous persons in the midst of the city' means that the truths may be full of goods is clear from the meaning of 'fifty' as full, from the meaning of 'righteous' as good, dealt with in 612, 2235, from [the meaning] of 'midst' as that which is within, 1074, and from [the meaning] of 'the city' as truth, 402. Thus 'fifty righteous persons in the midst of the city' in the internal sense means that the truths may be full of goods. That this meaning exists within these words cannot be seen by anyone from the letter, for the historical details of the literal sense lead the mind in an altogether different direction or to think in a different way; but that these words are nevertheless perceived according to that meaning by those who possess the internal sense, I know for certain. Moreover the actual numbers mentioned, such as fifty here, and forty-five, forty, thirty, twenty, and ten in what follows, are never perceived as numbers by those who possess the internal sense but as real things or as states, as shown in 482, 487, 575, 647, 648, 755, 813, 1963, 1988, 2075.

[2] Indeed the ancients also used numbers to mark off one from another the states of their Church; and the nature of such numbers worked out by them becomes clear from the meaning of the numbers in the paragraphs that have just been mentioned. The meaning possessed by numbers was received by those people from the representatives which manifest themselves in the world of spirits. There when anything appears as that which is numbered, it does not mean something defined by means of numbers but means some real thing or else a state, as becomes clear from what has been presented in 2129, 2130, and also in 2089, regarding 'twelve' meaning all things of faith. It is similar with the numbers that now follow. This shows what the nature of the Word is in the internal sense.

[3] The reason 'fifty' means that which is full is that it is the number which comes after seven times seven, or forty-nine, and so marks the completion of the latter number. This explains why in the representative Church the feast of the seven sabbaths 1 was held on the fiftieth day, and why a jubilee was held in the fiftieth year. Regarding the feast of the seven sabbaths the following is said in Moses,

You shall count for yourselves from the day after the sabbath; from the day you bring the sheaf of the wave-offering, seven sabbaths shall there be complete. Until the day after the seventh sabbath you shall count fifty days, and offer a new gift to Jehovah. Leviticus 23:15-16.

Regarding the jubilee in the same book,

You shall count for yourself seven sabbaths of years, seven times seven years, and you shall have a time of seven sabbaths of years, forty-nine years. And you shall sanctify the fiftieth year and proclaim liberty in the land to all its inhabitants; it shall be a jubilee for you. Leviticus 25:8, 10.

From this it is evident that 'the fiftieth' means that which marks the full completion of the sabbaths.

[4] What is more, whenever 'fifty' is mentioned in the Word it means that which is full, as in the case of the numbering of the Levites aged thirty years and over up to fifty years of age, Numbers 4:23, 35, 39, 43, 47; 8:25. Here 'fifty' stands for the full or final state of that period of ministerial service. A man found lying with a young woman who was a virgin had to give to the young woman's father fifty pieces of silver, and she had to be his wife; nor could he divorce her, Deuteronomy 22:29. Here 'fifty pieces of silver' stands for a full fine and a full recompense. David's giving to Araunah fifty pieces of silver for the threshing-floor, where he built an altar to Jehovah, 2 Samuel 24:24, stands for a full price and a full payment. Absalom's making ready for himself a chariot and horses, and his having fifty men running before him, 2 Samuel 15:1, and Adonijah's likewise having chariots and horsemen, and fifty men running before him, 1 Kings 1:5, stand for their full dignity and majesty. For these people received from the ancients certain numbers which were representative and carried spiritual meanings and which were observed by them. Those numbers were also commanded in their religious observances, though the majority of the people did not know what was meant by them.

[5] In the same way, because 'fifty' means that which is full and this number was also representative, as has been stated, the same thing is meant in the Lord's parable concerning the steward, who said to the man owing oil,

How much do you owe my master? He said, A hundred baths of oil. Then he said to him, Take your bill, and sit down quickly and write fifty. Luke 16:5-6.

'Fifty' stands for the full discharge of the debt. Being a number it does indeed seem to imply nothing more than a number, when in fact in the internal sense this number is used in every case to mean that which is full, as also in Haggai,

One came to the winevat to draw fifty measures from the winevat, and there were only twenty. Haggai 2:16.

This means that instead of a full amount there was not much. 'Fifty' would not have been mentioned in the prophet if it had not carried this meaning.

Poznámky pod čarou:

1. Often referred to as the feast of weeks

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.