Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2159

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2159. That 'servant' means the Lord's human before it was made Divine becomes clear from many places in the Prophets. The reason, which has been given frequently already, is this: The Lord's human, before He cast it off and made it Divine, was nothing else than a servant. His human came from the mother and was for that reason imperfect. From her it possessed a hereditary element which He overcame and utterly cast aside by means of the conflicts brought about by temptations. He did so even to the point when nothing was left of the imperfect and hereditary element received from the mother, indeed until at length nothing whatever from the mother remained. He cast off that which came from the mother so completely that He was no longer her son, as He also Himself declares in Mark,

They said to Jesus, Behold, Your mother and Your brothers are outside, asking for You. And He answered them. saying, Who is My mother, or My brothers? And looking around on those who were sitting around Him He said, Behold My mother and My brothers! For whoever does the will of God is My brother, and My sister, and My mother. Mark 3:32-35; Matthew 12:46-50; Luke 8:20-21.

[2] Once He had cast off this human He put on the Divine Human, by virtue of which He called Himself the Son of Man, as may be seen many times in the New Testament Word, and also the Son of God. By 'the Son of Man' He meant truth itself and by 'the Son of God' good itself which belonged to His Human Essence once this had been made Divine. The former state was that of the Lord's humiliation but the latter that of His glorification, which has been dealt with already in 1999.

[3] In the former state, namely the state of humiliation, when He still had the imperfect human with Him, He worshipped Jehovah as one other than Himself, and was indeed like a servant, for the imperfect human is by comparison nothing else. In the Word also therefore that human is referred to as 'a servant', as in Isaiah,

I will protect this city to save it for My own sake and for the sake of David My servant. Isaiah 37:35.

This refers to the Assyrians in whose camp an angel slew a hundred and eighty-five thousand. 'David' stands for the Lord who, because He is yet to come, is, as regards the human, called 'a servant'. That 'David' in the Word stands for the Lord, see 1888.

[4] In the same prophet,

Behold, My servant on whom I will lean, My chosen [in whom] My soul is well pleased. I have put My spirit upon him; he will bring forth judgement to the nations. Isaiah 42:1.

This is a plain reference to the Lord, of whom, when He was in the human, the expressions 'servant' and 'chosen one' are used. In the same prophet,

Who is blind but My servant, and deaf as My angel 1 whom I will send? Who is blind as the perfect one, and blind as the servant or Jehovah? Isaiah 42:19.

This too is a reference to the Lord, of whom in a similar way, when He was in the human, the expressions 'servant' and 'angel' are used.

[5] In the same prophet,

You are My witnesses, said Jehovah, and My servant whom I have chosen, that you may know and believe Me, and understand that I am He. Isaiah 43:10.

In the same prophet,

[Then] said Jehovah who formed me from the womb, to be a servant to Him, to bring back Jacob to Him, and that Israel might be gathered to Him - He said, It is a light thing that you should be a servant to Me to raise up the tribes of Jacob. I have given you as a light of the nations, to be My salvation right to the ends of the earth. Isaiah 49:5-6.

This too is a plain reference to the Lord and to His human before it was made 'a light of the nations' and 'a salvation to the ends of the earth'. In the same prophet,

Who among you fears Jehovah, hearkens to the voice of His servant who walks in darkness and has no brightness? Let him trust in the name of Jehovah and lean on his God. Isaiah 50:10.

'Servant' again stands for the Lord's human. His teaching of the way of truth, while He was in that Human, is meant by 'the voice of Jehovah's servant'.

[6] In the same prophet,

Jehovah goes before you, and the God of Israel gathers you up. Behold, My servant will deal wisely; he will be raised up and exalted and lifted up very high. Isaiah 52:12-13.

'Servant' is clearly used in reference to the Lord when He was in the human, because it is said of Him that He will be raised up, exalted, and lifted up. In the same prophet,

He had no form and no honour. We saw him, but there was no beauty in him. He was despised, a man of sorrows, acquainted with sickness. Jehovah was willing to bruise him and make him imperfect. If he makes his soul guilt he will see his seed he will prolong his days, and the will of Jehovah will prosper by his hand. He will see [the fruit of] the travail of his soul and be satisfied; by his knowledge will the righteous one My servant make many righteous; and He has borne their iniquities. Isaiah 53:2-3, 10-11.

Here reference is openly made, as in the whole of this chapter, to the Lord's state of humiliation. The fact that in that state He was in the imperfect human is also declared, namely in the statements that He was 'a man of sorrows, acquainted with grief', 'was made imperfect', and experienced 'the travail of his soul', besides many other statements, in which state He is referred to as 'a servant'.

Poznámky pod čarou:

1. or messenger

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.