Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2149

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2149. 'Behold, three men standing over him' means the Divine itself, the Divine Human, and the Holy proceeding. This becomes clear without explanation, for everyone knows that a Trinity exists, and that this Trinity is a Unity. That it is a Unity is quite evident in this chapter, as in verse 3 that follows where it is said, 'He said, My Lord, if now I have found grace in your eyes, do not now pass from over your servant', 1 words that were addressed to the three men. In addition to this it is said -

In verse 10, And He said, 'I will certainly return to you.

In verse 13, And Jehovah said to Abraham.

In verse 15, He said, 'No, but you did laugh'.

In verse 17, And Jehovah said, 'Shall I hide from Abraham that which I am going to do?'

In verse 19, 'For I know him'.

In verse 20, And Jehovah said.

In verse 21, 'I will go down and I will see whether they have done altogether according to the cry of it which has come up to Me; and if not, I will know'.

In verse 23, Abraham said, 'Will You also destroy the righteous with the wicked?' In verse 25, 'Far be it from You to do such a thing, far be it from You'.

In verse 26, And Jehovah said, 'If I find fifty righteous persons, I will spare the whole place for their sakes'.

In verse 27, 'I have undertaken to speak to my Lord'.

In verse 28, 'Will You for five destroy the whole city?' And He said, 'I will not destroy it if I find forty-five there'.

In verse 29, He spoke to Him yet again. He said, 'I will not do it for the sake of the forty,.

In verse 30, 'Let not my Lord be incensed'. He said, 'I will not do it if I find thirty there'.

In verse 31, 'I have undertaken to speak to my Lord'. He said, 'I will not destroy it for the sake of the twenty'.

In verse 32, 'Let not now my Lord be incensed. And He said, 'I will not destroy it for the sake of the ten'.

In verse 33, And Jehovah departed, when He had finished speaking to Abraham.

From all these places it becomes clear that the three men who appeared to Abraham meant the Divine itself, the Divine Human, and the Holy proceeding, and that in itself the Trinity is a Unity. The subject at this point in the internal sense is Jehovah's appearing to the Lord and the Lord's perceiving this, though not by means of an appearing such as was made to Abraham, for the event of the three men seen by Abraham is historically true, but it represents Divine perception or a perception received from the Divine which the Lord had when He was in the human. This perception is dealt with in what follows.

Poznámky pod čarou:

1. Though not in the printed Latin text, the words translated here from over your servant do occur in Swedenborg's rough draft.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.