Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2136

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2136. Genesis 18

1. And Jehovah appeared to him in the oak-groves of Mamre, and he was sitting at the tent door, as the day was getting warmer.

2. And he lifted up his eyes and saw, and behold, three men standing over him. And he saw, and ran from the tent door to meet them, and bowed down towards the ground. 1

3. And he said, My Lord, if now I have found grace in your eyes, do not, I beg of you, pass from over your servant.

4. Let now a little water be taken, and [all of you] wash your feet, and recline under the tree.

5. And I will take a piece a bread, that you may refresh yourselves; 2 after that you may pass on, for this is why you have passed over to your servant. And they said, Do as you have spoken.

6. And Abraham hastened towards the tent to Sarah, and said, Take quickly three measures of meal of fine flour, knead it, and make cakes.

7. And Abraham ran to the herd and took a young bull, 3 tender and good, and gave it to the servant, and he hastened to make it ready.

8. And he took butter and milk, and the young bull, 3 which he made ready, and set it before them. And he stood before them under the tree, and they ate.

9. And they said to him, Where is Sarah your wife? And he said, Behold, in the tent.

10. And he said, I will certainly return to you about this time next year, 4 and behold, Sarah your wife will have a son. And Sarah heard it at the tent door, and this was behind him.

11. And Abraham and Sarah were old, well advanced in years; 5 and it had ceased to be with Sarah in the way it is with women.

12. And Sarah laughed within herself, saying, After I have grown old, shall I have this pleasure, and my lord being old?

13. And Jehovah said to Abraham, Why did Sarah laugh, saying, Shall I really, in truth, bear a child, and I have grown old?

14. Will anything be too wonderful for Jehovah? At the set time I will return to you, about this time next year, 4 and Sarah will have a son.

15. And Sarah denied it, saying, I did not laugh; for she was afraid. And He said, No, but you did laugh.

16. And the men rose up from there and looked towards the face of Sodom; and Abraham went with them, to send them on their way.

17. And Jehovah said, Shall I hide from Abraham that which I am doing?

18. And Abraham will certainly become a great and numerous nation, and in him all the nations of the earth will be blessed.

19. For I know him that he will command his sons, and his house after him, and they will keep the way of Jehovah to do righteousness and judgement, in order that Jehovah may bring upon Abraham that which He has spoken concerning him.

20. And Jehovah said, The cry of Sodom and Gomorrah has become great, and their sin has become extremely grave.

21. I will go down now, and I will see whether they have brought it to a close according to the cry of it which has come to Me; and if not, I will know.

22. And the men looked from there and went towards Sodom; and Abraham still stood before Jehovah.

23. And Abraham drew near and said, Will You also destroy the righteous and the wicked?

24. Perhaps there may be fifty righteous persons in the midst of the city. Will You also destroy and not spare the place for the sake of the fifty righteous persons who are in the midst of it?

25. Far be it from You to do such a thing as to make the righteous die with the wicked, so that the righteous will be as the wicked; far be it from You; will not the Judge of the whole earth execute judgement?

26. And Jehovah said, If I find in Sodom fifty righteous persons in the midst of the city, I will spare the whole place for their sakes.

27. And Abraham answered and said, Behold now, I have undertaken to speak to my Lord, and I am [but] dust and ashes.

28. Perhaps the fifty righteous persons will lack five; will You for five destroy the whole city? And he said, I will not destroy it if I find forty five there.

29. And he spoke to Him yet again, and said, Perhaps forty will be found there. And He said, I will not do it for the sake of the forty.

30. And he said, Let not now my Lord be incensed and I will speak; perhaps thirty will be found there. And He said, I will not do it if I find thirty there.

31. And he said, Behold now, I have undertaken to speak to my Lord; perhaps twenty will be found there. And He said, I will not destroy it for the sake of the twenty.

32. And he said, Let not now my Lord be incensed, and I will speak just once more; perhaps ten will be found there. And He said, I will not destroy it for the sake of the ten.

33. And Jehovah departed, when He had finished speaking to Abraham; and Abraham returned to his place.

CONTENTS

First, this chapter deals here with the state of the Lord's perception within the Human, and of the communication at that time with the Divine before the perfect union existed of His Human Essence with the Divine Essence, which state is also what the Lord is referring to when He says,

Nobody has ever seen God; the only begotten Son who is in the bosom of the Father, He has made Him known. John 1:18.

Poznámky pod čarou:

1. literally, earth or land

2. literally, and support your heart

3. literally, a son of an ox

4. literally,. near this time of life

5. literally, entering into days

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.