Bible

 

1 Mosebok 15

Studie

   

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1831

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1831. 'And he laid each part opposite the other' means a parallelism and correspondence as regards celestial things. This becomes clear from the fact that the parts on one side mean the Church and those on the other the Lord. And when these are set in their proper places opposite each other, nothing else is meant than parallelism and correspondence. And because the heifer, the she-goat, and the ram, which mean celestial things, as stated just above at verse 9, were cut in half as described and laid in their proper places, it is clear that there is a parallelism and correspondence as regards celestial things. As regards spiritual things however, which will be dealt with shortly, the situation is different. As often stated, celestial things are all those that have to do with love to the Lord and love towards the neighbour. It is the Lord who imparts love and charity, the Church that receives; and that which unites is conscience, which has love and charity implanted within it. Consequently the space in between the parts means those things present in man which are called perception, internal dictate, and conscience. The things that exist above that perception, dictate, and conscience are the Lord's, those that are below reside in man. Thus because these things above and those below look towards one another, a parallelism is said to exist; and because they correspond to one another, as active and passive, a correspondence is said to exist.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.