Bible

 

1 Mosebok 11

Studie

   

1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

4 sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen e'u.

19 Og efterat Peleg hadde fått e'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

20 Da e'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

21 Og efterat e'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1295

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1295. That 'one man said to the next' means that this was started, that is, men started it, follows from the train of thought. This verse is dealing with the third state of the Church when falsities began to reign, in particular the falsities that arise from evil desires. There are two sources of falsities, the first being ignorance of the truth, the second evil desires. Falsity that arises from ignorance of the truth is not so harmful as falsity arising from evil desires, for the falsity of ignorance is the outcome either of having been so taught since early childhood, or of having been so preoccupied with various pursuits that one has never looked into whether something is true, or of not having been competent enough to judge what is true and what is false. Falsities that are the product of such ignorance do little harm provided that the person has not confirmed himself much in them, and so has not, on the instigation of some evil desire or other, persuaded himself to the point of defending those falsities. If he has he so intensifies the cloud of ignorance and converts it into darkness that he is incapable of seeing the truth.

[2] But falsity from evil desires comes into being when the origin of falsity is evil desire, that is, self-love and love of the world, as when somebody takes some point of doctrine, preaches it to captivate and take control of people's minds, and explains or twists that point of doctrine to his own advantage, and confirms it both by reasonings based on facts, and from the literal sense of the Word. The worship that results from this is unholy, however holy it may appear outwardly. For inwardly it is not worship of the Lord but worship of self. Nor does such a person acknowledge any truth, except insofar as he can explain it to his own advantage. Such worship is what is meant by 'Babel'. But the situation is different with people who, though born and brought up in such worship, do not know that it is falsity, and lead charitable lives. Their ignorance has innocence within it, and their worship has the good flowing from charity within it. The unholiness of worship is attributable not so much to the actual worship as to the nature of the worshipper.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.