Bible

 

1 Mosebok 1

Studie

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.

4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.

12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.

14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.

15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.

20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!

23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.

24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.

25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!

29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.

31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 46

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

46. That “beasts” signify man’s affections-evil affections with the evil, and good affections with the good-is evident from numerous passages in the Word, as in Ezekiel:

Behold, I am for you, and I will look back to you, that ye may be tilled and sown, and I will multiply upon you man and beast, and they shall be multiplied and bring forth fruit; and I will cause you to dwell as in your ancient times (Ezekiel 36:9, 11, treating of regeneration).

In Joel:

Be not afraid ye beasts of My field, for the dwelling places of the wilderness are become grassy (Joel 2:22).

In David also:

So foolish was I, I was as a beast before Thee (Psalms 73:22).

In Jeremiah, treating of regeneration:

Behold the days come, saith Jehovah, that I will sow the house of Israel and the house of Judah with the seed of man, and with the seed of beast, and I will watch over them to build and to plant (Jeremiah 31:27-28).

[2] “Wild animals” have a similar signification, as in Hosea:

In that day will I make a covenant for them with the wild animal of the field, and with the fowl of the heavens, and with the creeping thing of the earth (Hosea 2:18).

In Job:

Thou shalt not be afraid of the wild animals of the earth, for thy covenant is with the stones of the field, and the wild animals of the field shall be at peace with thee (Job 5:22-23).

In Ezekiel:

I will make with you a covenant of peace, and will cause the evil wild animal to cease out of the land, that they may dwell confidently in the wilderness (Ezekiel 34:25).

In Isaiah:

The wild animals of the field shall honor me, because I have given waters in the wilderness (Isaiah 43:20).

In Ezekiel:

All the fowls of the heavens made their nests in his boughs, and under his branches did all the wild animals of the field bring forth their young, and under his shadow dwelt all great nations (Ezekiel 31:6).

This is said of the Assyrian, by whom is signified the spiritual man, and who is compared to the garden of Eden.

In David:

Glorify ye Him, all His angels, glorify Jehovah from the earth, ye whales, fruit trees, wild animal, and every beast, creeping thing, and flying fowl (Psalms 148:2, 7, 9-10).

Here mention is made of the same things-as “whales” the “fruit tree” “wild animal” the “beast” “creeping thing” and “fowl” which, unless they had signified living principles in man, could never have been called upon to glorify Jehovah.

[3] The Prophets carefully distinguish between “beasts” and “wild animals of the earth” and “beasts” and “wild animals of the field.” Nevertheless goods in man are called “beasts” just as those who are nearest the Lord in heaven are called “animals” 1 both in Ezekiel and in John:

All the angels stood round about the throne, and the elders, and the four animals, 1 and fell before the throne on their faces, and worshiped the Lamb (Revelation 7:11, 19:4).

Those also who have the gospel preached to them are called “creatures” because they are to be created anew:

Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature (Mark 16:15).

Poznámky pod čarou:

1. This word is here correctly translated “animals” and not “beasts” as in the authorized version, for zoon in Greek, and animal in Latin and English, precisely correspond to each other, and properly signify “a living creature.” Zoon is the word used in these passages in the original, and not thar or tharion, as would be the case if beast had been intended. [Note to former edition.]

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.