Bible

 

Esekiel 18

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre?

3 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel.

4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal .

5 Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,

6 ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren,

7 og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

8 ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem,

9 følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud.

10 Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette*, / {* det som faren ikke har gjort.}

11 som ikke i noget av dette bærer sig at [som faren har gjort], men endog eter [avgudsoffer] på fjellene og krenker sin næstes hustru,

12 undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,

13 låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.

14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,

15 som ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,

16 ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

17 ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.

18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal for sin misgjernings skyld.

19 Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.

20 Den som synder, han skal ; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.

21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke .

22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.

23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?

24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han .

25 Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han til straff for det; for den urett som han gjør, skal han .

27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.

28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke .

29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

30 Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!

31 Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I , Israels hus?

32 For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!

   

Ze Swedenborgových děl

 

Sacred Scripture # 85

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 118  
  

85. It would be a waste of time to show from the Word that there are in the Word paired expressions like these that seem like repetitions of the same thing, because that would fill many pages. To banish doubt, though, I would like to cite some passages where judgment and justice occur together, then nation and people, and then joy and gladness.

The following are passages where judgment and justice are paired:

The city used to be full of [good] judgment; justice used to spend its nights there. (Isaiah 1:21)

Zion will be redeemed in justice, and those of her who are brought back, in judgment. (Isaiah 1:27)

Jehovah Sabaoth will be exalted in judgment, and God, the Holy One, will be hallowed in justice. (Isaiah 5:16)

He will sit upon the throne of David and over his kingdom, to establish it in judgment and in justice. (Isaiah 9:7)

Let Jehovah be exalted, because he dwells on high and has filled the earth with judgment and justice. (Isaiah 33:5)

Jehovah says, “Watch over judgment and perform justice, for my salvation is at hand so that my justice may be revealed.” (Isaiah 56:1)

As though they were a nation that did justice and had not abandoned the judgment of their God, they would ask for judgments of justice. (Isaiah 58:2)

Swear by the living Jehovah in judgment and in justice. (Jeremiah 4:2)

The one who glories should glory in this, that Jehovah is bringing about judgment and justice on the earth. (Jeremiah 9:24)

Do judgment and justice. Woe to those who build their house without justice and their upper chambers without judgment. Has not your father done judgment and justice? Then it will be well for him. (Jeremiah 22:3, 13, 15)

I will raise up for David a righteous branch who will rule as king and bring about judgment and justice on earth. (Jeremiah 23:5; 33:15)

If a man is righteous and has practiced judgment and justice... (Ezekiel 18:5)

If the ungodly turn back and practice judgment and justice, [their former deeds] will not be remembered against them. They have practiced judgment and justice; they will surely live. (Ezekiel 33:14, 16)

I will betroth myself to you forever in justice and judgment, and in mercy and compassion. (Hosea 2:19)

Let judgment flow down like water, and justice like a mighty torrent. (Amos 5:24)

You have turned judgment into gall and the fruit of justice into wormwood. (Amos 6:12)

Jehovah will plead my case and bring about a judgment for me. He will lead me into the light, and I will see his justice. (Micah 7:9)

Jehovah, your justice is like the mountains of God; your judgments are a great deep. (Psalms 36:6)

Jehovah will bring forth his justice like light and judgment like noonday. (Psalms 37:6)

Jehovah will judge his people with justice and his needy ones with judgment. (Psalms 72:2)

Justice and judgment are the foundation of your throne. (Psalms 89:14)

... when I will have learned the judgments of your justice. Seven times a day I praise you for the judgments of your justice. (Psalms 119:7, 164)

Gad enacts the justice of Jehovah and his judgment with Israel. (Deuteronomy 33:21)

The Spirit of Truth will convict the world concerning justice and judgment. (John 16:8, 10)

There are other such passages as well.

The reason judgment and justice are mentioned so often is that the Word says “judgment” in reference to what is true and “justice” in reference to what is good; so “doing judgment and justice” also means acting on the basis of what is true and on the basis of what is good.

The reason the Word says “judgment” in reference to what is true and “justice” in reference to what is good is that the Lord’s government in the spiritual kingdom is called “judgment, ” while the Lord’s government in the heavenly kingdom is called “justice” (see Heaven and Hell 214-215). Because the Word says “judgment” in reference to what is true, in some passages it speaks of truth and justice, as in Isaiah 11:5, Psalms 85:11, and elsewhere.

  
/ 118  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.