Bible

 

Esekiel 16

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter

3 og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.

4 Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.

5 Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.

6 Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!

7 Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

8 Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.

9 Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.

10 Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.

11 Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.

12 Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.

13 Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.

14 Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.

15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.

16 Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.

17 Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.

18 Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.

19 Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.

20 Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,

21 siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?

22 Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.

23 Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud

24 bygget du dig en hvelving* og gjorde dig en offerhaug i hver gate**. / {* til utukt.} / {** 2K 28, 24.}

25 Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.

26 Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.

27 Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.

28 Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.

29 Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.

30 Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,

31 da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.

32 Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!

33 Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.

34 Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.

35 Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!

36 sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber* og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem**, / {* kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JE 6, 28.} / {** ESK 16, 20.}

37 se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.

38 Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.

39 Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.

40 Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.

41 De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.

42 Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.

43 Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?

44 Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.

45 Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.

46 Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.

47 Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.

48 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.

49 Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;

50 de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.

51 Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.

52 Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!

53 Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,

54 forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.

55 Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.

56 Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,

57 før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?

58 Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.

59 For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

60 Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.

61 Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.

62 Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,

63 forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 5433

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

5433. 'You have come to see the nakedness of the land' means that nothing would please them more than to know for themselves that they are not truths. This is clear from the meaning of 'coming to see' as wishing to know that a thing is so, and therefore as nothing would give greater pleasure than to know it; from the meaning of 'the nakedness' as a lack of truths, thus that they are not truths, dealt with below; and from the meaning of 'the land' as the Church (see 566, 662, 1067, 1262, 1733, 1850, 2117, 2118 (end), 3355, 4447, 4535). So that 'the nakedness of the land' here means a lack of truths known to the Church. The reason 'the nakedness' means a deprivation or lack of truths is that 'clothes' in general means truths, while each specific type of garment means some particular kind of truth, see 2576, 3301, 4545, 4677, 4741, 4742, 4763, 5248, 5319, and therefore 'the nakedness' means a lack of truths, as will also be seen from the places below that are quoted from the Word.

[2] The implications of this may be seen from what has been stated immediately above in 5472, where it is said that people who do not learn truths for truth's own sake and for their life's sake, but for the sake of material gain, inevitably think that the truths known to the Church are not truths. The reason for this is that the affection for gain is an earthly affection, whereas the affection for truth is a spiritual one. One or the other must have dominion, for no one can serve two masters. Consequently where one affection exists the other does not, so that where the affection for truth is present the affection for gain is absent, and where the affection for gain is present the affection for truth is absent. This being so, if the affection for material gain has dominion, then inevitably nothing pleases the person more than to know that truths are not truths. Yet nothing else pleases him more than when others believe that truths are truths. If the internal man looks downwards, that is to say, towards earthly things and makes these everything, he cannot possibly look upwards and have anything there since earthly things completely swallow up and smother everything. The reason for this is that the angels from heaven who are present with a person cannot dwell among earthly things; they therefore depart, in which case spirits from hell draw near who, while they are present with a person, cannot dwell among heavenly things. As a consequence he then thinks that heavenly things are of no importance, while earthly ones are everything. And when that person thinks that earthly things are everything, he believes himself to be more learned and wiser than everybody else, in that he himself does not accept the truths known to the Church, and at the same time says that they exist for those who are simple. The affection that moves a person is therefore either an earthly affection or else a heavenly one, for he cannot have his being simultaneously with angels from heaven and with spirits from hell; for if he did he would be left hanging between heaven and hell. But when he is moved by an affection for truth for truth's own sake, that is, for the sake of the Lord's kingdom (where Divine Truth is present) and so for the Lord's sake, he is among angels. He does not in this case despise material gain insofar as it enables him to lead his life in the world. But such gain is not his end in view, only the useful purposes it serves which are seen by him as intermediate ends leading on to an ultimate heavenly one. This being so, his heart is by no means at all set on material gain.

[3] The fact that 'the nakedness' means a lack of truths may also be seen from other places in the Word, as in John,

To the angel of the Church of the Laodiceans write, Because you say, I am rich and have become wealthy, so that I have need of nothing - when you do not know that you are wretched and miserable, and needy, and blind, and naked.... Revelation 3:17.

Here being 'naked' stands for suffering from a scarcity of truth. In the same place,

I counsel you to buy from Me gold purified in the fire, and white garments to clothe you, and do not let the shame of your nakedness be manifested. Revelation 3:18.

'Buying gold' stands for acquiring good and making this one's own, 'that you may become wealthy' for acquiring it to the end that celestial and spiritual good may be present; 'white garments' stands for spiritual truths, 'the shame of nakedness' for the lack of any goodness or truth. For 'buying' means acquiring and making one's own, see 5374; 'gold' celestial and spiritual good, 1551, 1552; 'garments' truths, 1073, 2576, 4545, 4763, 5248, 5319; while 'white' is attributed to truth because this comes from the light of heaven, 3301, 3993, 4007, 5319.

[4] In the same book,

Behold, I am coming like a thief. Blessed is he who is awake and keeps his garments, so that he may not walk naked. Revelation 16:15.

'He who keeps his garments' stands for the person who hangs on to truths. 'So that he may not walk naked' stands for so that he is not without truths. In Matthew,

The King will say to those at His right hand, I was naked and you clothed Me around, and to those at His left, I was naked and you did not clothe Me around. Matthew 25:36, 43.

'Naked' stands for the good who acknowledge that within themselves no good or truth at all exists, 4958.

[5] In Isaiah,

Is not this the fast, to break your bread for the hungry, and that you may bring afflicted outcasts to your house, when you see the naked and cover him? Isaiah 58:7.

Here the meaning is similar. In Jeremiah,

Jerusalem sinned grievously, therefore she became a menstruous woman; all who honoured her despised her, for they saw her nakedness. Lamentations 1:8.

Here 'nakedness' stands for a lack of truths. In Ezekiel,

You reached full beauty, your breasts were formed and your hair had grown; but you were naked and bare. I spread My wing over you and covered your nakedness. You did not remember the days of your youth, when you were naked and bare. Ezekiel 16:7-8, 22.

[6] This refers to Jerusalem, by which the Ancient Church is meant - what it was like when it was first established and what it came to be like after that. That is to say, initially it was lacking in truths, after which it was furnished with them, but finally it cast them aside. In the same prophet,

If a man is righteous, one who has executed judgement and righteousness, he gives his bread to the hungry and covers the naked with clothing. Ezekiel 18:5, 7.

'Covering the naked with clothing' stands for furnishing with truths those who desire truths. In Hosea,

Lest I strip her naked, present her as she was on the day she was born, and make her like a wilderness, and set her like a land of dryness, and slay her with thirst. Hosea 2:3.

'Stripping her naked' stands for leaving her without truths. In Nahum,

I will show the nations your nakedness, and the kingdoms your shame. Nahum 3:5.

'Showing the nations its nakedness' stands for its ugliness. All ugliness is a result of the absence of truths, all beauty a result of the presence of them, 4985, 5199.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Komentář

 

Captivity

  

In Genesis 14:14, captivity signifies that apparent good and truth were present. (Arcana Coelestia 1707)

In Exodus 12:29, this signifies a mind in darkness regarding good and truth. (Arcana Coelestia 7950)

In Isaiah 14:2, this signifies that people who bar others from truth and good will themselves be captive to falsities. (Apocalypse Explained 811[27])

In Daniel 11:33, captivity and spoil signifies the deprivation of every truth and good.

(Odkazy: Apocalypse Explained 811)