Bible

 

2 Mosebok 9

Studie

   

1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

2 For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,

3 da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.

4 Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke noget av alt det som hører Israels barn til.

5 Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.

6 Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.

7 Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.

8 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,

9 og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.

10 Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.

11 Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.

12 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses

13 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

14 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.

15 For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;

16 men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.

17 Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.

18 Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.

19 Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal .

20 De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;

21 men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.

22 Da sa Herren til Moses: ekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.

23 Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.

24 Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.

25 Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.

26 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.

27 Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.

28 Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.

29 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.

30 Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.

31 Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;

32 men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.

33 Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.

34 Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.

35 Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Revealed # 678

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 962  
  

678. And an evil and noxious sore formed. This symbolizes interior evils and falsities destructive of every good and truth in the church.

The sore here symbolizes nothing else than evil arising from a life in accordance with this chief point of the doctrine, that faith alone justifies and saves without works of the law. For we are told next that it formed in people who had the mark of the beast and worshiped its image, which symbolizes that faith and a life in accordance with it. Therefore an evil and noxious sore symbolizes interior evils and falsities destructive of every good and truth in the church. Its being noxious symbolizes its destructiveness, and evil cannot but destroy goodness, and falsity truth.

This is the symbolic meaning of the sore because sores of the body arise from a vitiated condition of the blood or some other internal malignancy. So, too, with sores viewed according to their meaning in the spiritual sense. Those sores arise from lusts and their accompanying delights, which are their internal causes. The evil itself symbolized by the sore, which in its outward expressions seems to be delightful, inwardly conceals in itself lusts, from which it arises and of which it consists.

[2] It should rightly be known, however, that the interior constituents of the human mind in everyone exist in a sequential order and in a concurrent one. They exist in sequential order from its higher or prior constituents to ones lower or subsequent. They exist in concurrent order in their outmost or final expressions, though they range in these from interior elements to outer ones, as from a center to the peripheries. The reality of this is something we showed many times in Angelic Wisdom Regarding Divine Love and Wisdom, nos. 173-281, in a section on degrees. It is apparent from those numbers that the outmost degree embraces all the prior ones.

It follows, therefore, that all lusts for evil exist inwardly in a concurrent order in the evil itself that a person perceives in himself. Every evil that a person perceives in himself exists in its outmost expressions. Consequently, when a person rejects evil, he at the same time rejects also its lusts, though he still does not do this on his own, but from the Lord. A person can indeed on his own reject evil, but not its lusts. Therefore, when he wishes to reject some evil and is fighting against it, he must look to the Lord, since the Lord operates from inmost elements to outmost ones. For He enters through a person's soul and purifies him.

We have said this much to make known that a sore symbolizes evil appearing in its outmost or final expressions, arising from an internal malignancy. This is the case with all people who persuade themselves that faith alone saves, and for that reason do not reflect upon any evil in themselves or look to the Lord.

[3] Sores and wounds symbolize evils in outmost expressions arising from interior ones, or lusts, also in the following places:

From the sole of the foot even to the head, there is no soundness... A wound and a scar, and a fresh blow, have not been expressed, have not been bound up, have not been softened with oil. (Isaiah 1:6-7)

...my iniquities have passed through my head... My wounds have putrefied, have decayed, because of my foolishness. (Psalms 38:4-5)

In the day that Jehovah binds up the fracture of His people... He will heal the blow's wound. (Isaiah 30:26)

...if you do not obey the voice of Jehovah..., being careful to do... His commandments... Jehovah will strike you with the sore of Egypt, with hemorrhoids and scabies, and itching... and with an evil sore upon the knees and upon the legs... from which you cannot be healed, from the sole of your foot to the top of your head. (Deuteronomy 28:15, 27, 35)

The sore of the boils that broke out on man and beast in Egypt (Exodus 9:8-11) has just this symbolic meaning; for the miracles done there symbolized the evils and falsities with which the Egyptians were taken up.

Moreover, because the Jewish nation engaged in a profanation of the Word, and this is the symbolic meaning of leprosy, therefore leprosy occurred not only in their flesh, but also in their garments, houses, and vessels. The various kinds of profanation were also symbolized by the various evil consequences of leprosy, namely swellings, the sores of the swellings, white and reddish pimples, abscesses, burning feelings, losses of skin pigmentation, scaly patches of skin, and so on (see Leviticus 13). For the church with that nation was a representational church, in which internal things were represented by external ones that corresponded to them.

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.