Bible

 

2 Mosebok 8

Studie

   

1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

2 Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.

3 Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.

4 Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.

5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: ekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!

6 Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.

7 Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.

8 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.

9 Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.

10 Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.

11 Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.

12 Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.

13 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;

14 og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.

15 Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

16 Da sa Herren til Moses: Si til Aron: ekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.

17 Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.

18 Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.

19 Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

20 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

21 For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.

22 Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.

23 For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.

24 Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.

25 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!

26 Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?

27 Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.

28 Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!

29 Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.

30 Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.

31 Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.

32 Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 7474

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

7474. 'And did not send the people away' means that they did not leave those who belonged to the spiritual Church. This is clear from the meaning of 'sending away' as leaving; and from the representation of the children of Israel, to whom 'the people' refers here, as those who belong to the spiritual Church, dealt with in 6426, 6637, 6862, 6868, 7035, 7062, 7198, 7201, 7215, 7223.

[2] With regard to the spiritual Church, represented here by the children of Israel, it should be recognized that it has an internal part and an external part, and that those people are in the internal part of the Church who are governed by the good of charity, while those are in the external part who are governed by the good of faith. People governed by the good of charity are those who out of charity towards the neighbour behold the truths of faith, whereas people governed by the good of faith are those who out of faith look towards charity. Thus the latter do good not out of affection belonging to charity but out of obedience belonging to faith, that is, because they are commanded to do it. These are precisely the ones who are represented here by the children of Israel, since they are the ones who are molested in the next life by those steeped in falsities. People who are governed by affection belonging to charity cannot be molested in the same way, for spirits who are steeped in falsities and evils cannot go near those governed by that good because the Lord is within that good. If they do suffer molestation, it involves only the illusions and appearances which have led them to believe things to be true which are not actually true, and such things as were presented by the teachings of their Church as truths but are not in fact truths. In the next life those people willingly reject falsities and accept truths, the reason being that the good of charity is receptive of truth because it loves it and is desirous of it.

[3] Since mention is made so many times of molestations what they are and what they are like must be stated. Molestations are brought about by introduction of falsity opposed to truths; but those falsities are refuted by an influx from heaven, that is, from the Lord by way of heaven, with those suffering such molestation. This kind of state is what those undergoing vastation of their falsities are held in, until they have absorbed the truths of faith, and, stage by stage, more internal truths. And in the measure that they have absorbed those truths they are released from molestation. Molestations are not temptations, since temptations when they take place involve torment of conscience. For people undergoing temptations are held in a state of damnation, which brings them torment and grief.

[4] All this shows what the vastations in the next life are like which those governed by the good of faith undergo. Those vastations are vastations of falsity. But with those who have not been governed by the good of faith, only by some truth of faith which with them is merely factual knowledge, and have led an evil life, the vastations are vastations of truth. Those who undergo vastation of falsities gradually absorb truths and forms of the good of faith and charity, whereas those who undergo vastation of truths gradually cast off truths and invest themselves with the evils which have been a feature of the life they led. From all this one may see what is meant in the Word by vastations and desolations.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.