Bible

 

2 Mosebok 5

Studie

   

1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!

2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.

3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!

4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!

5 sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!

6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:

7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.

8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!

9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!

10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.

11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.

12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.

13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.

14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?

15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?

16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.

17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.

18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.

19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!

20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.

21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.

22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?

23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 7112

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

7112. Ye shall no more give the people straw. That this signifies the lowest memory-knowledges and the most general of all, is evident from the signification of “chaff” or “straw,” as being truths of memory-knowledge (see n. 3114), and indeed memory-knowledges the lowest and most general of all, for the lowest food in a spiritual sense is straw or chaff, because it is the food of beasts. Those knowledges are called lowest which are full of fallacies of the senses, which the evil abuse to pervert goods and truths, and thus to defend evils and falsities; for on account of fallacies these knowledges can be turned in favor of principles of falsity and of cupidities of evil. Moreover such knowledges are the most general of all, and unless they are filled with truths less general and more particular, they may be of service to falsities and evils, but in proportion as they are filled with truths, they are of less service to them. Such are the knowledges whereby they who in the world have professed faith alone, and yet have lived a life of evil, infest the upright in the other life; but as these knowledges are dispelled by the angels, it is now said that they should not give straw to make brick, that is, that they did not add these to the fictitious and false things that would be injected. Such is the internal sense of these words, which indeed appears remote from the sense of the letter; but be it known that there is nothing in the natural world which does not correspond to something in the spiritual world; and the angels with a man understand all things spiritually which the man understands naturally; they do not know what straw is, nor bricks; such things were known to them when they were in the world, but were forgotten when they came into heaven, because there they put on spiritual things. Hence it is that when the angels perceive the ideas of such things with a man, they turn them into corresponding spiritual things. That “straw” or “grass” denotes the lowest memory-knowledge, and that “bricks” denote things fictitious and false, can be seen from many considerations; for all herbage and straw have no other signification; but seeds, barley, wheat, and the like denote interior truths and goods; and stones not artificial denote truths.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.