Bible

 

2 Mosebok 35

Studie

   

1 Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:

2 I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.

3 I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.

4 Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:

5 Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber

6 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår

7 og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre

8 og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse

9 og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

10 Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:

11 tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,

12 arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,

13 bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene

14 og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,

15 og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet,

16 brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,

17 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,

18 pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,

19 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.

20 Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.

21 Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.

22 De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.

23 Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.

24 Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.

25 Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.

26 Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.

27 Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,

28 og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.

29 Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.

30 Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;

31 han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid

32 og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber

33 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.

34 Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.

35 Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 937

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

937. That "Moses" signifies the Word of the Old Testament can be seen from certain passages in the Word in which he is mentioned. But in some passages "Moses" means the law in the strictest sense, which is the law given from Mount Sinai; in others, the law in a broader sense, which is the historical Word; while here the Word of the Old Testament, both historical and prophetical, is meant. "Moses" signifies the Word because the Ten Commandments, and afterwards the Five Books, which were the first part of the Word, were not from him but from the Lord through him. That Moses is mentioned instead of the law and the Word, is evident from the following passages. In Luke:

Abraham said unto him, They have Moses and the prophets, let them hear them. If they hear not Moses and the prophets neither will they be persuaded if one should rise from the dead (Luke 16:29, 31).

Here "Moses and the prophets" have a like meaning as the "law and the prophets" elsewhere, namely, the historical and prophetical Word. In the same:

Jesus, beginning from Moses and from all the prophets, interpreted in all the Scriptures the things that pertained to Himself (Luke 24:27).

In the same:

All things must needs be fulfilled which are written in the law of Moses and in the prophets and in the psalms concerning Me (Luke 24:44)

In John:

Philip said, We have found Jesus, of whom Moses in the law did write (John 1:45).

In the same:

In the law Moses commanded us (John 8:5).

In Daniel:

The curse hath flowed down upon us, and the oath that is written in the law of Moses the servant of God, because we have sinned against Him. As it is written in the law of Moses, all this evil is come upon us (Daniel 9:11, 13).

In Joshua:

Joshua wrote upon the stone of the altar a copy of the law of Moses (Joshua 8:32).

In John:

Moses gave to you the law. Moses gave you the circumcision. If a man receive circumcision on the sabbath, that the law of Moses might not be broken (John 7:19, 22, 33).

In Mark:

Moses hath said, Honor thy father and thy mother (Mark 7:10).

[2] That which was from the Lord through Moses was attributed to Moses because of the representation; therefore the terms "the law of Moses" and "the law of the Lord" are both used in Luke:

When the days of their purification according to the law of Moses were fulfilled, they brought Him up to Jerusalem, (as it is written in the law of the Lord, that every male that openeth the womb shall be called holy to the Lord), that they might offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, A pair of turtle doves or two young pigeons (Luke 2:22-24, 39).

[3] Because Moses represented the law it was permitted him to come into the presence of the Lord on Mount Sinai, and not only to receive there the Tables of the Law, but also to hear the statutes and judgments of the law, and command them to the people; and it is added, that they might therefore believe in Moses forever:

Jehovah said unto Moses, Lo, I will come unto thee in the mist of a cloud, that the people may hear when I shall speak unto thee, and may also believe in thee forever (Exodus 19:9).

It is said "in the mist of a cloud," because a "cloud" signifies the Word in the letter. So when Moses came into the presence of the Lord on Mount Sinai:

He entered into the cloud (Exodus 20:21; 24:2, 18; 34:2-5).

(That "cloud" signifies the sense of the letter of the Word see above, n. 36, 594, 905, 906.)

[4] Because Moses represented the Lord as to the law or the Word, therefore:

When he came down from Mount Sinai the skin of his face shone; therefore when he spoke with the people he put a veil over his face (Exodus 34:28-35).

"The shining of the face" signified the internal of the law, for that is in the light of heaven. He veiled his face when he spoke with the people because the internal of the Word was covered and thus obscured to that people to protect them from anything of its light.

[5] Because Moses represented the Lord as to the historical Word, and Elijah the Lord as to the prophetical Word, when the Lord was transfigured Moses and Elijah were seen talking with Him (Matthew 17:3). When the Lord's Divine was manifested in the world, only those who signified the Word could talk with the Lord, because discourse with the Lord is by means of the Word. (That Elijah represented the Lord as to the Word, see n. 624.)

[6] Because Moses and Elijah taken together represented the Word, where Elijah is spoken of as the one sent before the Lord, both are mentioned, in Malachi:

Remember ye the law of Moses My servant, which I commanded unto him in Horeb for all Israel, the statutes and the judgments. Lo, I send to you Elijah the prophet, before the great and terrible day of Jehovah comes (Malachi 4:4-6).

Elijah the prophet means John the Baptist; because he, like Elijah, represented the Word (See above, n. 624, 724).

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.