Bible

 

2 Mosebok 33

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses: Dra nu bort herfra, både du og det folk som du har ført op fra Egyptens land, til det land jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det;

2 og jeg vil sende en engel foran dig og drive ut kana'anittene, amorittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

3 Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien.

4 Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig.

5 For Herren sa til Moses: Si til Israels barn: I er et hårdnakket folk; drog jeg endog bare et øieblikk op med dig, så måtte jeg ødelegge dig; men legg nu dine smykker av dig, så jeg kan vite hvad jeg skal gjøre med dig.

6 Da tok Israels barn sine smykker av og bar dem ikke mere, efterat de hadde draget fra fjellet Horeb.

7 Men Moses tok et telt og slo det op utenfor leiren et godt stykke fra; han kalte det sammenkomstens telt, og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren.

8 Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket sig, og de stod hver i døren til sitt telt og så efter Moses, til han var kommet inn i teltet.

9 Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten sig og stod i døren til teltet, og han* talte med Moses. / {* Herren.}

10 Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet, og alt folket reiste sig og bøide sig hver i døren til sitt telt.

11 Og Herren talte til Moses åsyn til åsyn, likesom en mann taler med sin næste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.

12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til mig: Før dette folk op! Men du har ikke latt mig vite hvem du vil sende med mig, enda du selv har sagt: Jeg kjenner dig ved navn, og du har funnet nåde for mine øine.

13 Dersom jeg nu har funnet nåde for dine øine, så la mig se din vei, så jeg kan kjenne dig og finne nåde for dine øine, og kom i hu at dette folk er ditt folk!

14 Da sa han: Mitt åsyn* skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile. / {* d.e. jeg selv.}

15 Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra!

16 Hvorav kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øine, jeg og ditt folk, medmindre du går med oss, så jeg og ditt folk blir æret fremfor alle folkeslag på jorden?

17 Da sa Herren til Moses: Også det du nu ber om, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde for mine øine, og jeg kjenner dig ved navn.

18 Men han sa: La mig da få se din herlighet!

19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig imot, og miskunne mig over den som jeg miskunner mig over.

20 Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se mig og leve.

21 Derefter sa Herren: Se, her tett ved mig er et sted; still dig der på berget,

22 og når min herlighet går forbi, da vil jeg la dig stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over dig til jeg er gått forbi;

23 så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se mig bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christianity # 691

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

691. Moses said to Jehovah, "'Show me your glory. ' Jehovah replied, 'You cannot see my face, because no one can see me and live. ' And he said, 'Here is a place where you are to stand on the rock, and I will put you in a crevice in the rock and I will cover you with my hand until I have passed by. When I remove my hand, you will see my back, but my face will not be seen'" (Exodus 33:18-23).

The reason why we cannot see God and live is that God is love itself. In the spiritual world, love itself or divine love appears before the angels as a sun. It is at a distance from them just as the sun of our world is at a distance from us. If God, who is within that sun, were to come near the angels, they would perish, just as we would if the sun of our world came near us. The sun of that world is every bit as intense.

[2] Because of this there are continuous protective layers that modify and moderate the burning fire of that love and prevent it from flowing into heaven in its full strength, because the angels would be consumed by it. When the Lord makes himself more present in heaven, the godless spirits who are beneath heaven begin to wail, to be tormented, and to lose consciousness, so they run away into caves and crevices in the mountains, crying, "Fall on us and hide us from the face of the One sitting on the throne!" (Revelation 6:16; Isaiah 2:19, 21).

In fact, it is not the Lord himself who comes down; it is an angel surrounded by a sphere of love from the Lord. Several times I have seen that godless spirits were terrified by an angel coming down like that, as if they had seen death itself right before their eyes. I have seen some of them hurl themselves headlong farther and farther down into hell; others were driven insane with rage.

[3] This explains why the children of Israel had to prepare themselves for three days before Jehovah the Lord came down on Mount Sinai; this is also why the mountain was fenced all around to prevent anyone from dying as a result of approaching it (Exodus 19).

Similar situations occurred in regard to the holiness of Jehovah the Lord that was captured in the Ten Commandments. They were delivered on that mountain, written by the finger of God on two tablets of stone, and stored away in the ark. The mercy seat was placed on top of the ark in the tabernacle, and the angel guardians were placed on top of the mercy seat, to keep anyone's eye or hand from directly contacting that holiness. Not even Aaron could draw near it except once a year, and only when he had ritually purged himself by offering sacrifices and burning incense.

[4] This also explains why many thousands of people from Ekron and Beth-shemesh died for the sole reason that they saw the ark with their eyes (1 Samuel 5:11-12; 6:19), and Uzzah died because he touched the ark (2 Samuel 6:6-7).

Just these few examples illustrate the kind of curse and slaughter that would have befallen the Jews (a) if the baptism of John had not prepared them to accept the Messiah, who was Jehovah God in human form, and (b) if God had not taken on a human manifestation and revealed himself in this way. These examples also show that what prepared them was their being assigned to heaven and counted among those who were awaiting and desiring the Messiah; therefore angels were sent to protect them.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.